Har det ikke bra i familien - flytte vekk for å gå på videregående?

Hei

Jeg forstår at du virkelig ikke har det noe bra hjemme. De fleste familier tåler en del bråk og kjefting innimellom men hvis dere krangler hver helg er det for mye. Til og med hunden deres viser dere dette. Jeg tipper at foreldrene dine ikke forstår hva det gjør med deg (eller med lillesøsteren din) når de skriker og roper og kjefter så mye. Og jeg tipper at de egentlig ikke vil ha det sånn de heller! Kanskje er de veldig slitne selv, kanskje har de også masse stress inni seg og strever med sine egne følelser? Og så klarer de ikke å ordne opp i det, slik at det går ut over stemningen i hele familien. Selv om dette kan være noe av forklaringen er det ikke OK. Det er de voksne som har ansvaret til syvende og sist, for at kranglingen skal roe seg. 

Du skriver at du "..ikke skjønner hvorfor du lever..". Jeg tenker at det er et uttrykk for at ting har blitt for vanskelig for deg hjemme. Når jeg også forstår at du tidligere har hatt planer om å ta ditt eget liv, blir jeg bekymra. Samtidig er det fint å høre at andre mennesker i familien din gir deg glede og en lyst til å leve, slik som nevøen din. Jeg håper han fortsatt er i livet ditt og at du kan få støtte hos familien hans. Du skriver at du ikke tør å snakke med noen om alt det du står i. Jeg skjønner at det er skummelt, men samtidig er det det eneste riktige å gjøre. Du kan starte med å snakke med mamma og pappa. 

Forsøk å si ifra til dem om hvordan du har det og hvor ille det faktisk er. Tror du de vet om noe av det du har skrevet her, om at du tidligere ville ta livet ditt eller om at du har angst? De trenger å få vite dette slik at de kan ha mulighet til å hjelpe deg. De er nødt til å slutte med kjeftingen sin, og hvis de ikke vet hvordan de skal klare det er det deres ansvar å søke hjelp på vegne av hele familien. Jeg skal komme tilbake til hvor du og/eller de kan søke hjelp, men først har jeg lyst til å gi deg noen tips til hvordan du kan få snakket med mamma og pappa:

Fortell dem at du vil snakke om noe viktig, og be dem sette av litt tid. Og så må du forberede deg litt på hva du kunne tenke deg å si, og hvordan du skal si det. Det hjelper nemlig å snakke sammen i "fredstid". Altså utenfor kranglingen. Da vil du merke at det er lettere å diskutere og snakke rolig, ut ifra dine egne perspektiver. Er det noen tidspunkt på døgnet du merker at dere pleier å ha det bedre enn andre? Når det er hverdag og ikke helg? Etter at lillesøsteren din har sovnet? Når dere er ute og kjører bil? Avtal et slikt tidspunkt. 

For eksempel kan du starte med (hvis du føler det sånn) å si til foreldrene dine at du er glad i dem men at du ikke orker mer av all kranglingen - så lei er du at du faktisk har vurdert å flytte. Fortell at du har det så vanskelig hjemme at du har kjent at du ikke orker å leve mer. Fortell foreldrene dine hva det gjør med DEG når det blir så mye negativ stemning og krangling. Finn gjerne konkrete eksempler på situasjoner der du føler ubehag, og forklar dem hvorfor det er sånn for deg. Hvis du klarer å si noe om dette uten å begynne å kjefte eller rope har du fått til noe bra. Det er ofte slik en god prat kommer i stand. Man sier noe om seg selv og sine følelser uten å kjefte på de andre. Hvis du syns det er vanskelig å starte en slik prat med foreldrene dine kan du kanskje vise dem svaret mitt her til deg? Så kan snakke litt ut ifra det. Jeg håper noe slikt vil kunne gjøre det lettere for dere å kommunisere.

Hvis du derimot ikke klarer å snakke med dem, eller hvis det ikke hjelper å snakke med dem, er det uansett viktig at du sier ifra til noen andre. Ut ifra hva du skriver vil jeg tro du har en storebror/storesøster (den som fikk baby for to år siden). Er dette en person du er trygg på og kunne tenke deg å snakke med? Kanskje er dette en som lett vil forstå, og som selv har levd i den samme familien? Sammen kan dere finne ut hva som vil være riktig å gjøre. Kan storebror/søster bli med deg på en prat med foreldrene dine?

Men - hvis blir for vanskelig for deg å snakke med mamma og pappa selv anbefaler jeg deg å ta kontakt med et familievernkontor. De som jobber der hjelper familier som har høyt konfliktnivå til å finne løsninger. De inviterer alle i familien til en felles prat dersom man ønsker det. Når man får en nøytral person (f.eks en familieterapeut eller psykolog) til å styre samtalen pleier det å åpne seg nye muligheter og man klarer å prate roligere sammen. Man klarer lettere å komme frem til kjernen i hva som gjør ting vanskelig og hva den enkelte i familien ønsker og føler. Tilbudet er gratis, jeg kan anbefale det! Familievernkontorer finnes over hele landet. Du kan ringe dem selv og få råd uansett, hvis ikke foreldrene dine vil være med på å kontakte dem. Kontaktinfo finner du i linken over. 

I tillegg til å oppsøke noen kan du også snakke med andre som har det vanskelig, for å støtte og hjelpe hverandre på tjenesten Si det med ord. For mange er det nyttig å sette ord på følelsene sine. Dette hjelper. Selv om angsten kanskje sier noe annet. Men ikke hør på den. Hør på hjertet ditt, som forteller deg at du har det for vanskelig og trenger støtte. Ingen mennesker kan klare å håndtere slike vanskelige følelser alene. Vi trenger å dele det med andre. 

Uansett hva som kan være mulig å få til, så har du det vanskelig akkurat nå. Hvis du trenger å prate med noen kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge tlf.nr 116 111 og du kan bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no eller www.soschat.no. De er der for deg og vil gjerne hjelpe!

Jeg legger ved linker til noen artikler som kan være interessante for deg og ber deg om å lese de. Ta godt vare på deg selv. Jeg ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen familieterapeuten