Faren min er så sint, men ingen tør si det til ham. Hva skal jeg gjøre?

Hei jente 17 år.

Det første jeg vil si til deg, er at det er fint du har gjort deg noen refleksjoner rundt lillesøsters oppførsel og pappas sinne. Jeg tror du har mye rett i det du skriver.

Selv om jeg ikke kan si for sikkert hva som skyldes hva, så tror jeg også at dette henger sammen. Det er naturlig at barn blir utrygge og redde når foreldrene oppfører seg slik du forteller at pappa oppfører seg hjemme hos dere: han er enten veldig glad eller veldig sinna. Dere vet ikke når han kan begynne å rope og skrike, og det kan være små ting som utløser sinnet hans. Det er vanlig å reagere med redsel og gråt når vi kjenner oss utrygge. Det at lillesøster oppfører seg som hun gjør er derfor å tenke på som en helt normal reaksjon på en utrygg situasjon hjemme hos dere.

Det er dumt at faren deres ikke tar ansvar for sinnet sitt. Ut ifra det du skriver får jeg inntrykk av at han ikke sier unnskyld, ikke trøster. Han tar heller ikke ansvar for det som skjedde, dersom han har vært sint. Hvis pappa ikke sier noe til noen av dere etter at han har vært sint og skreket, så øker bare utryggheten. Dere andre i familien (spesielt lillesøster) kan komme til å tenke at det er deres feil at pappa ble så sint. Men det er det ikke! Det er den voksne som har ansvar for at det er trygt og at man "reparerer" etter en krangel. Les mer om hva som er OK og ikke når det gjelder sinte foreldre i denne artikkelen.

Faktisk så står det i barneloven at foreldre har plikt til å oppføre seg ovenfor barna sine på en slik måte at det føles trygt for dem å være i familien sin. Denne plikten gjelder selv om barna gjør dumme ting, og selv om foreldre blir sinte på barna sine av det de mener er en god grunn.

Så, hvorfor oppfører faren din seg som han gjør? Det kan tenkes at han rett og slett ikke vet bedre, at han ikke har noen andre "verktøy" i foreldreverktøykassa si. Mange foreldre klarer å roe seg ned inni seg selv, før de tar tak i en situasjon med barn som er krevende (f.eks en livredd lillesøster eller en som har gjort noe dumt). De klarer å snakke og være rolige selv om barnet er urolig. Men faren din har kanskje aldri lært dette fra da han var liten selv? Han er kanskje veldig stressa inni seg også av andre grunner? Han vet nok ikke hva han skal si eller hvordan han kan roe situasjonen. Eller det kan være at han ikke takler sterke følelsesutbrudd fra andre. Og så reagerer han med det som er lettest "tilgjengelig" for han: sinne. Da stopper ofte problemene fordi de andre rundt blir skremt. Det fikser på en måte situasjonen der og da, men det gjør det bare verre på sikt. Hva tenker du om denne forklaringen, gir det mening syns du? 

Det høres kanskje vanskelig ut, men jeg tenker at det er viktig at faren deres får vite at måten han oppfører seg på ovenfor dere andre i familien er  skremmende. Jeg skjønner godt at du ikke vil si ifra til han der og da, når han er midt i et sinneutbrudd. Da tror jeg heller ikke han vil klare å lytte til deg og kanskje blir det bare verre. Men kan du forsøke å si ifra til han en gang dere er venner, det er rolig hjemme og faren din ikke er sint? 

Hvis du får til å snakke med han, så kom med så konkrete eksempler som mulig på situasjoner du (og lillesøster) opplever som ubehagelige. Jo mer konkret du forklarer, jo lettere er det for pappa å forstå hva du mener. Si hvilke følelser disse situasjonene gir deg: blir du f.eks redd, stressa, skremt - og kanskje andre ting og? Så lenge du snakker om dine følelser kan ikke pappa si at det er feil.  

Si også hva du vil istedenfor: For eksempel at du skulle ønske pappa kunne være roligere eller gå vekk fra situasjoner som stresser han, istedenfor å skrike. Hvis du vet om noen helt konkrete situasjoner der pappa reagerte på en bedre måte enn med sinne og skrik så fortell om dem og be om at han gjør mer av det. Det er ofte lurt å fokusere på det som funker.   

Hvis du syns det er vanskelig å starte en prat med pappa så kan du kanskje skrive et brev?  Noen syns det er lettere sånn. Brevet kan både skrives og leses i ro og fred. Man får tid til å ta inn over seg det som står der.

Ellers, vil jeg si til deg at det er jo faktisk mamma som har hovedansvaret her for å snakke med pappa. Hun er også voksen og hun har ansvar for å gjøre det trygt i familien og beskytte dere fra alt for mye kjeft og sinne. Så hvis ikke du får til å prate med pappa så må mamma gjøre det.

Dere kan også be om hjelp utenfra til dette, det finnes mange fagfolk som jobber med familieproblemer og sinne. Sjekk artiklene under svaret mitt til hvor dere i så fall kan ta kontakt. Det viktigste er at dere gjør noe for å få det bedre, for slik du beskriver situasjonen nå bør det ikke fortsette. 

Hvis pappa blir mer og mer sint og ting blir ekstra vanskelig i jula, så ringer du alarmtelefonen for barn og unge. Der vil du få gode råd og hjelp av voksne fagfolk der og da. Du kan si at vi på ung ba deg kontakte dem. 

Jeg håper dette ga noen svar til deg og noen tips til hva du kan gjøre. Det er fint at du vil hjelpe familien din til å få det bedre, og at du tar så godt vare på lillesøsteren din. Jeg håper det blir bedre hjemme hos dere snart. Lykke til. 

Med vennlig hilsen familieterapeuten.