Ble kalt "bortskjemt drittunge"

Hei

Jeg syns absolutt ikke at en ungdom som sier ifra om behovene og meningene sine i forhold til mat er bortskjemt. Du har all rett til å be om ris. Du sier ikke noe feil om maten eller om foreldrene dine, du sier bare hva du vil ha. På den andre siden har foreldrene dine rett til å si nei til forespørselen din. De kan si at i denne familien er det kun en middag og det blir den maten de har bestemt. Men de trenger ikke kjefte på deg eller krenke deg for det! Det høres ut som det at du ba om ris var "dråpen" i begeret som startet en krangel og at det allerede var dårlig stemning mellom dere? 

Når du ba om annen mat enn den som allerede var laget, kan det hende at mamma ble skuffa fordi hun hadde brukt tid på å lage middag? Kanskje var hun sliten av andre årsaker og, og så gikk dette ut over deg? Og istedenfor å klare å si noe om sine egne følelser, så la hun skylda på deg og kalte deg "bortskjemt drittunge"? Selv om dette kan være en forklaring syns jeg ikke det høres noe OK ut at du blir snakket til på en slik måte. Foreldre bør klare å behandle barna sine med respekt og omsorg selv om de er slitne eller irriterte.

Her er et eksempel på ulike måter foreldre kan si ifra på:

1. Mamma sier: "..du er aldri fornøyd med det jeg lager til middag, du skal bare klage! Du oppfører deg som en bortskjemt drittunge!". 

2. Men det hun egentlig mener, er: "Jeg har virkelig stått på med denne maten enda jeg er ekstra sliten i dag. Jeg liker å få anerkjennelse for det jeg har laget. Når du ber om noe annet enn det jeg serverer får jeg en følelse av mitt arbeid ikke blir satt pris på" 

Hvilke av de to setningene vil få deg til å forstå hvordan mamma har det? Trolig den siste. Da sier hun noe om seg selv og hva hun ønsker, uten å klage på deg. Det pleier å gjøre en forskjell. For da er det lettere å forstå mer av hvordan den andre har det og hva den andre egentlig vil og trenger. 

Det jeg syns du skal gjøre er å forsøke å si ifra til mamma og pappa at du blir lei deg av måten de snakker til deg på. Det hjelper å snakke sammen i "fredstid". Sett dere ned i ro og fred FØR det braker løs med surhet og kjeft. Snakk sammen utenfor kranglingen. Da vil du merke at det er lettere å diskutere og snakke rolig, ut ifra dine egne perspektiver. Er det noen tidspunkt på døgnet du merker at dere pleier å ha det bedre enn andre? 

Hvis du finner en passende anledning kan du for eksempel (og hvis du føler det sånn) si til mamma og pappa at du er veldig glad for at de lager middag som dere kan spise sammen men at du er så lei av all den sure stemninga som kommer mellom dere. Si at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at de også fokuserer på det du gjør som viser at du får til mye og klarer deg bra selv. Fortell dem hva det gjør med DEG når det blir så mye negativ stemning og når de kaller deg ting som "bortskjemt drittunge". Hvis du klarer å si noe om dette uten å klage på dem har du fått til noe bra. Det er ofte slik en god prat kommer i stand. Man sier noe om seg selv og sine følelser uten å kjefte på den andre. Du kan også foreslå at du kan lage middag innimellom, så kan du selv ta styringen på at det blir noe du liker:)

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg håper du får til å prate med foreldrene dine og at du føler deg hørt. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de gir flere tips!

Vennlig hilsen familieterapeuten