Moren min kan være veldig urettferdig både mot meg og søsken. Gutt 16

Hei

Jeg skjønner at det ikke er så lett for deg hjemme om dagen. Det høres ut som det er mye krangling mellom dere alle. Det du forteller får meg til å tenke at moren din ikke orker eller klarer å ta deg og dine behov helt på alvor. Hvis det er sånn at moren din er ekstra sliten og har mye å gjøre (f.eks på jobb eller i andre situasjoner) er det typisk at hun blir sur hjemme, og at det går ut over dere barna. Men selv om det kan være en måte å forstå moren din på så er det jo ikke noe greit at det er sånn.

Jeg mener at det er de voksne som har hovedansvaret for at stemningen er god i familien og at barna har det bra, og at man klarer å snakke greit sammen. Hvis man er veldig sliten eller stressa som voksen må man finne måter å hjelpe seg selv på så man klarer å være rolig og vennlig som forelder. Hvordan tror du mammaen din har det med seg selv om dagen? Tror du det kan stemme at hun er litt stressa eller sliten?

Du forteller også at du blir forskjellsbehandlet. Jeg forstår at dette føles urettferdig! Men innimellom kan det være sånn at foreldre lager ulike regler for barna sine hvis de mener det er grunn til det. De ser an situasjonen og tenker på hva hvert enkelt barn trenger og klarer. Kanskje tenker moren din at jo eldre man er jo mer må man klare seg selv, og så vil hun ikke kjøre deg like ofte som hun kjører småsøsknene dine. Men det kan jo likevel føles urettferdig for deg vil jeg tro? Det kan føles som at hun ikke bryr seg, hvis hun lar deg bli kald og våt i regnet når du er på vei til en viktig forestilling.  

Jeg tenker at du bør snakke med moren din om det du opplever hjemme. Hvis du ikke har sagt noe tidligere om hva du syns om dette men kanskje bare har vært stille eller blitt sur på henne, så er det ikke sikkert hun skjønner at du syns det er for mye krangling og forskjellsbehandling. Som du skriver så sier hun at du er selvopptatt, det betyr at hun ikke forstår deg når du reagerer på måten hun er på. Da er det lurt å si ifra hvordan du egentlig har det hjemme, så moren din skjønner mer av deg.

Men du må si ifra uten at det bare blir mer krangling. Forsøk å finne et tidspunkt der det er litt rolig rundt dere og dere har tid til å prate. Kanskje etter at småsøsknene dine har lagt seg? Si at du vil snakke om noe viktig og at du vil at moren din skal lytte til deg uten å avbryte.

Forsøk deretter å komme med så konkrete eksempler som mulig, på situasjoner der du føler deg urettferdig behandlet og lite respektert. Det kan være ting du har opplevd selv (som det at du ikke ble kjørt i regnet) og det kan være ting du har sett skje med søsknene dine (f.eks.at de tvinges til å klippe seg). Fortell først om situasjonen og deretter hvordan du har opplevd det. Forsøk å si noe om deg selv og dine følelser uten å klage eller kjefte på mamma. Det er vanskelig men det er mye lurere, for da hører hun nok bedre etter fremfor å bare forsvare seg eller kjefte tilbake.

Du bør også forsøke å si noe om hva du tror ville gjøre situasjonen bedre. Er det noe du skulle ønske at mamma gjorde istedenfor? Si gjerne noe om det. 

Jeg håper dette ga deg noen svar sånn at du klarer å snakke med mamma om hvordan du har det hjemme.

Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på så du ikke går alene med alle vanskelighetene. For eksempel en annen voksen i familien. Eller læreren din, helsesykepleier på skolen - eller du kan ringe et familievernkontor. Sjekk ut hvordan du i så fall kan ta kontakt, og hva slags type hjelp de forskjellige stedene tilbyr, i artiklene jeg har lagt ved under.

Lykke til, håper det blir bedre hjemme snart. 

Vennlig hilsen familieterapeuten