Har et veldig dårlig forhold til moren min. Trenger hjelp!

Hei

Jeg skjønner at dette er vondt for deg. Det er ikke en god følelse å ikke bli respektert eller forstått av foreldrene sine. Det er ikke noe greit gjort av moren din å legge skylden på deg for at hun ikke har venner eller for at du ødelegger livet hennes. Det er ikke sant, for alle voksne har selv ansvaret for sine egne liv. Og de har ansvar for å ta godt vare på og støtte barna sine. Sånn du beskriver situasjonen din hjemme nå, så får du ikke den støtten du trenger, verken av moren eller faren din.

Du skriver at du har forsøkt å snakke med moren din men at hun ikke vil høre og at hun bare sier at du "må slutte å svare henne". Jeg forstår at dette provoserer deg og at du ikke vil behandle henne med respekt heller, når det blir sånn. Da er det lett å komme inn i et dårlig mønster der kommunikasjonen mellom dere bare blir verre og verre.

Så kunsten er å få sagt ifra på en måte som gjør at det ikke bare blir mer krangling! Her er noen tips til hvordan du kan gjøre det:

Forsøk å finne et tidspunkt der det er litt rolig rundt dere og dere har tid til å prate. Det må være en tid dere ikke krangler fra før av. For når man allerede krangler er det umulig å lytte til hverandre, det er som om hjernen bare skrur seg av for innspill og man går rett i forsvar. Man lytter altså bedre når man snakker sammen utenom kranglingen.

Si til moren din at du vil snakke om noe viktig og at du vil at hun skal lytte til deg uten å avbryte.

Forsøk deretter å komme med så konkrete eksempler som mulig, på situasjoner der du føler deg lite respektert, eller føler at du ikke blir forstått. Det kan være ting moren din har sagt (f.eks at hun har mistet venner pga deg) eller ting hun har gjort. Fortell deretter hvordan du har opplevd det.

Forsøk altså å si noe om deg selv og dine følelser uten å klage eller kjefte på mamma. Si at du blir såra, at du blir lei og ikke føler du får noe respekt når hun sier at dårlige ting i livet hennes er din skyld.

Hvis det føles trygt syns jeg også du skal si ifra til mamma at du har hatt det så vondt at du har kjent at du vil ta livet ditt. Vet hun om dette? Du kan si at du ikke har konkrete planer om å ta livet ditt nå (så du ikke skremmer henne unødig) men at du allikevel kjenner på at dette er vondt for deg og at du er veldig lei.

Du bør også forsøke å si noe om hva du tror ville gjøre situasjonen bedre. Du sier jo en viktig ting her: Du vil at mamma skal lytte til deg og forstå deg. Kan du forklare til mamma hvordan du vil at hun kan gjøre det? Er det noe konkret  du skulle ønske at mamma gjorde sammen med deg eller for deg som ville gjort at du følte deg mer forstått? Kom gjerne med forslag til hva som kunne gjøre at dere fikk et bedre forhold. Kanskje dere kan gjøre noe hyggelig sammen utenom hjemmet? Å gjøre noe sammen kan skape gode opplevelser og dermed bedre relasjonen. 

Jeg håper dette ga deg noen svar sånn at du klarer å snakke med mamma på en litt annen måte, om hvordan du har det hjemme.

Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne om hvordan du har det med deg selv og hjemme. For det kan jo ikke fortsette sånn ting er nå. Sjekk ut hvilke steder du kan ta kontakt, og hva slags type hjelp de forskjellige stedene tilbyr, i artiklene jeg har lagt ved under.

Alt godt til deg. Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten