Jeg og mamma har så ofte diskusjoner, hun blir irritert på meg hele tiden

Hei!

Jeg forstår godt at du er lei av alle diskusjonene og all surheten mellom deg og mamma. Jeg forstår også at du blir sint når hun kaller deg stygge ting som ego og bortskjemt drittunge. Sånn skal ikke foreldre snakke til barna sine, uansett hvor irriterte man blir på hverandre, det er ikke OK.

Når jeg leser det jeg skriver her, lurer jeg på om du kan få dårlig samvittighet over tankene eller følelsene som kommer etter at du har kranglet med mamma? Det at det går i svart, eller at du ikke føler du er glad i henne. Det syns jeg i så fall ikke du fortjener å ha. For meg høres det ikke ut som at du ikke liker mamma, eller at du ikke er glad i henne. Det høres mer ut som du ikke liker å krangle med mamma. Du kan altså forstå følelsene og tankene dine som en reaksjon på at det nå for tiden er vanskelig mellom deg og mamma. 

Det kan være mange grunner til at mamma er så mye sur på deg, og kommenterer på deg. Det kan jo hende hun strever med noe i livet sitt som gjør at hun ikke har det bra inni seg. Kanskje føler hun ikke at hun klarer å være mamma for deg slik hun egentlig vil og så ender hun heller opp med å si dårlige ting om deg. Det er typisk at når man egentlig er bekymra eller stressa så ender man opp med å bli sint på andre. Fordi sinne er på en måte en lettere tilgjengelig følelse og lettere å uttrykke.

Hvis du finner et rolig tidspunkt utenom at dere allerede diskuterer, så kan du snakke med mamma. Si at du vil ta opp noe som er litt vanskelig for deg, og at du vil hun skal lytte til deg. Si at du blir veldig lei deg av kommentarene hun sier og at dere diskuterer hele tiden. Kom med så konkrete eksempler som mulig på det som kan såre deg. Ting hun sier eller gjør som får deg til å føle deg redd eller trist. Fortell at du ofte kan bli sint på henne i etterkant, og at du egentlig ikke vil dette. Det er modig av deg å forsøke å snakke om disse tingene, for da må du fortelle noe som er litt vanskelig om deg selv. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på mamma, jo bedre er det.

Si også hva du vil istedenfor: For eksempel at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at mamma også fokuserer på det du får til og det som er fint med bare deg. Jeg tipper, at hvis mamma gjør mer av  dette vil roe ned de vanskelige tankene du kan få, og det kan roe ned sinnet ditt mot henne som noen ganger kommer.

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet mellom deg og mamma, får meg til å tenke at du innerst inne er glad i henne og at du ønsker et bedre forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med henne. 

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å gjøre noe med det du syns er vanskelig. Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen:)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no