Krangler så mye med mamma, blir sykt lei meg. Bo mer hos pappa?

Hei

Jeg skjønner at det er slitsomt med all kranglingen du opplever hos mamma. Det er ikke rart du blir lei deg av dette.

Selvsagt er det ganske vanlig at foreldre og barn krangler og at de har mer konflikter når barna blir tenåringer, slik du har blitt nå. Det er vanlig å bli lei av foreldrene sine og å bli sliten av krangler. Det er vanlig at man som tenåring trekker seg mer vekk fra foreldrene sine, rett og slett fordi foreldre blir mindre viktige når man blir eldre, og man trenger mer tid for seg selv. Dette kan foreldrene oppfatte som frekkhet eller at man ikke bryr seg. Og så blir det mer kjeft og krangel av det. Jeg vet ikke om du tror det kan være noe sånt som skjer mellom deg og mamma? Men - uansett hva som er grunnen er det jo ikke noe godt å krangle hele tiden. Jeg skjønner at det har gått over grensen for hva du kan orke.

Du spør hva du skal gjøre. Man må jo forsøke å snakke om det som har gått galt. Kunne du tenke deg å prøvde det? Snakk gjerne med henne i "fredstid", altså når dere ikke krangler fra før av og når dere har litt god tid. Si at du vil snakke med henne om noe som er litt vanskelig. Og be henne høre på deg uten å avbryte. Forsøk å snakke ut ifra deg selv, og si "jeg tenker sånn.." og "jeg føler sånn..". Det er bedre enn å si f.eks: "du bare kjefter og krangler hele tiden, jeg er så lei, jeg vil heller bo hos pappa...", for da føler hun seg nok anklaget og går fort i forsvar. Ser du forskjellen? Snakk mye om dine følelser. Det treffer gjerne godt hos foreldre:) Det finnes mange slags følelser, og man kan føle mange ting på en gang. Hva føler du? Du skriver at du blir sykt lei deg. Det kan være lurt å si. Er det andre ting du kan føle på også? Blir du såra når hun kjefter? Redd for at hun skal bli mer sur? Blir du sliten av kranglingen? Andre følelser du kan kjenne på?

Kom med konkrete eksempler på situasjoner som beskriver når og hvordan du opplever kranglingen som for slitsom. Det er mamma sitt ansvar å ta tak i situasjonen og endre den, eller eventuelt be om hjelp utenfra om hun kjenner at hun ikke klarer det alene. Hun er den voksne.

Det er fint at du har snakket med faren din om dette. Han kan også snakke med mamma for deg, eller sammen med deg om du vil. Du kan vise dem en bra nettside for foreldre som heter foreldrehverdag. Der kan de få litt tips til hvordan man krangler mindre og hvordan man snakker godt sammen i familien. 

Når du er ferdig med ungdomsskolen er du 15-16 år. Da er du absolutt gammel nok til å få være med å bestemme hvor du skal bo. I følge barneloven har du krav på å bli hørt og din mening skal veie tungt når det gjelder fordeling av samvær mellom mamma og pappa. En samværsavtale er ikke fastlåst for alltid og den kan forhandles på nytt.

Du trenger jo heller ikke vente til du er ferdig med ungdomsskolen dersom du vil flytte til pappa nå, og det er greit for han at du kommer. Det kan til og med hende at du vil få et bedre forhold til mamma dersom du får henne litt på avstand og ikke er med henne hele tiden i hverdagen?

Hvis du vil vite mer om hvordan du kan gå frem i forhold til å endre på samværsavtalen (altså hvem du skal bo hos og hvor mye) så kan du ringe til et Familievernkontor. Der jobber det folk som hjelper familier med akkurat slike ting. Du trenger ikke si ifra til mamma at du ringer, du kan ta kontakt på egenhånd først og be om råd. Og så kan de kalle inn mamma og/eller pappa til en samtale og hjelpe deg å si det du vil si. Og de kan være med å skrive ny avtale om samvær. 

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Det viktigste er at du sier ifra  dersom du ikke har det noe bra hos mamma akkurat nå.

Vennlig hilsen familieterapeuten