Mamma er alltid sur, hva kan jeg gjøre? Jente 13.

Hei

Dette høres ikke noe greit ut! Du forteller at moren din alltid er sur. Det må være slitsomt for både deg og henne. Til en viss grad er det normalt at foreldre og ungdommer er en del sure på hverandre og at de krangler. Men hvis du opplever dette hele tiden, hver dag, og hun ikke tar deg seriøst når du prøver å si noe så skjønner jeg at det ikke går lenger. Hvis det er sånn at det er bare du og mamma som bor sammen, så regner jeg med det blir ekstra slitsomt, da har du jo ikke noen andre å støtte deg på hjemme. 

Ettersom moren din er så mye sur kan det hende hun mye stress i voksenlivet sitt, som går ut over deg? Hun er alenemor, slik jeg forstår det? Det kan være krevende å være alene, med tanke på økonomien, eller dersom hun savner en annen voksen å snakke med. Kanskje har hun problemer på jobben. Eller kanskje føler hun ikke at hun klarer å være mamma for deg slik hun egentlig vil og så ender hun opp med å kjefte på deg og blir sur på deg istedenfor? Stress og bekymringer kan gjøre foreldre sure og klagete. Det er som om de vanskelige følelsene tyter ut på de som er i nærheten, i dette tilfellet er det deg. Gir denne forklaringen mening?

Jeg tenker det er viktig at du tenker på mamma sin oppførsel som mammas problem. Det er ikke noe galt med deg selv om mamma hele tiden blir sur på deg. Hun har ansvar for å være en trygg og støttende forelder for deg, uansett om hun kanskje er sliten selv. Derfor er viktig at du forsøker å si ifra til henne hvordan du har det, selv om du er redd for å gjøre henne lei seg. Jeg tror egentlig hun vil sette pris på å høre hva du tenker, så lenge du sier det på en ordentlig måte. 

Kunne du tenke deg å snakke med moren din? Gjerne i "fredstid", altså når dere ikke er sure på hverandre fra før av og når dere har litt god tid. Si at du vil snakke med henne om noe som er litt vanskelig. Og be henne høre på deg uten å avbryte. Forsøk å snakke ut ifra deg selv, og si "jeg tenker sånn.." og "jeg føler sånn..". Det er bedre enn å si f.eks: "du er så innmari sur hele tiden...", for da føler hun seg nok ankalget og går fort i forsvar. Ser du forskjellen? Snakk mye om dine følelser. Det treffer gjerne godt hos foreldre:) Det finnes mange slags følelser, og man kan føle mange ting på en gang. Hva føler du? Du skriver at du ikke orker mer. Er du lei? Er det andre ting du kan føle på? Blir du såra når hun kjefter? Redd for at hun skal bli mer sur? Andre følelser du kan kjenne på?

Kom med konkrete eksempler på situasjoner som gir deg følelsen av å ikke orke mer, og når og hvordan du opplever mamma som sur. Det er mamma sitt ansvar å ta tak i situasjonen og endre den, eller eventuelt be om hjelp utenfra om hun kjenner at hun ikke klarer det alene.

Hvis det fortsatt ikke blir bedre er det helt OK å flytte til pappa for en stund. Du er 13 år og da er du så gammel at din mening skal høres når det gjelder hvor du vil bo. Samværsavtalen dere laget da mamma og pappa ble skilt kan endres på. Dere kan ta kontakt med familievernkontoret i kommunen/bydelen der dere bor og så vil dere få hjelp til dette, om dere ikke finner ut av det selv. Du kan også faktisk kontakte de på egenhånd og få litt tips og råd først, hvis du ikke vil si ifra til mamma med en gang. De som jobber der kan masse om samvær og det å ha skilte foreldre!

Jeg håper mamma og pappa bor såpass nære hverandre at det går greit å flytte mellom dem uten at det byr på for store praktiske vanskeligheter og at de snakker sammen uten å krangle. Da vil det bli lettere for deg å flytte mellom dem. Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som gir deg flere tips.

Jeg håper dette ga svarene du trengte, og jeg håper det vil bli en god opplevelse for deg å snakke med mamma, dersom du får til å gjøre det!

Alt godt til deg. 

Vennlig hilsen familieterapeuten