Pappa blir sur, det er vanskelig å si ifra til noen om dette.

Hei

Jeg forstår godt at det ikke er så lett å snakke med andre voksne om hvordan du har det hjemme. Jeg er glad for at du i alle fall kan snakke med mamma. Jeg håper hun er god å snakke med og at hun støtter deg. Kanskje kan hun fortelle videre til pappa hvor lei deg du faktisk blir av kranglingen deres, eller av at han blir så fort sur.

Det kan hende at pappa ikke forstår hvor mye humøret hans går inn på deg. Det kan også hende at han mistolker oppførselen din hvis du f.eks trekker deg vekk eller svarer surt tilbake når han blir sur. Det er veldig typisk at ungdommer og foreldre ikke forstår hverandre så godt i ulike faser av livet. Dette kan handle om at også ungdommer forandrer seg i måten de snakker og viser følelser på. Det er ikke sikkert at pappa ser at du faktisk blir lei deg. Det kan være at du ikke viser det så godt, eller snakker om det. Kjenner du deg igjen i det, tror du at du også er annerledes ovenfor pappa nå enn da du var yngre? 

Ut ifra det du forteller høres det heller ikke ut som at faren din har det noe bra med seg selv. Hvis han hele tiden er sur har han kanskje mye stress inni seg, som ikke handler om deg men som går ut over deg? Du forteller også om krangling mellom foreldrene dine som har gjort at du ikke fikk sove. Da skjønner jeg at de har krangla en god del! Jeg håper dette har roet seg nå. Det er uansett ganske vanlig at foreldre kjefter på barna sine når det egentlig handler om problemer de har i "voksenlivet". 

Jeg skulle ønske at faren din fikk vite hvordan du føler det. Selv om ikke du vil si det - kunne du tenke deg å f.eks skrive det i et brev til han? Du kan fokusere på det du vil ha mer av, fremfor det du ikke er fornøyd med.

Så istedenfor å klage på faren din ved å f.eks si "du blir jo bare sur hele tiden, du bare lager krangler" 

så kan du si hva du trenger mer av. F.eks: "Jeg liker ikke når du blir sur, det gjør meg lei meg. Jeg savner kontakt med deg og jeg skulle ønske vi kunne prate mer sammen uten at det ble krangling og surhet. Jeg skulle ønske vi kunne gjøre...(x) og (x) sammen". Du må selvsagt finne ord som passer for deg, men jeg håper du forstår poenget mitt. Si hva du vil, fremfor hva du ikke vil. Det pleier å funke! 

Du kan også vise spørsmålet ditt og svaret mitt til moren din. Så kan i alle fall dere to ta en prat ut ifra det, om hva som kan være lurt å gjøre videre.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å prate om hvordan du har det med andre. Derfor har jeg lagt ved en artikkel under svaret mitt som handler om akkurat det, og hvordan man kan forsøke å øve på det. Jeg håper det gir litt inspirasjon og flere tips. Jeg håper også du får det bedre hjemme snart. Lykke til:) 

Vennlig hilsen familieterapeuten