Pappa blir veldig ofte sur og vi krangler. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg! Det høres ut som at du og faren din rett og slett har kranglet for mye i det siste og nå går det ut over hvordan du har det med deg selv. Da er det bra at du sier ifra og at du ønsker å gjøre noe med situasjonen. 

Det første jeg vil si er at det jo er ganske vanlig å krangle innad i en familie, og spesielt i familier med ungdommer. Midt i en krangel er det lett, både for voksne og barn, å si ting til hverandre som man angrer på etterpå, for da er man ikke alltid så fortuftig eller empatisk. Jeg tenker det også er naturlig å ta en"stygg tone" når man blir irritert, slik du beskriver at du gjør, uten at det egentlig er meningen. 

Men det hjelper sjelden å ta opp problemene midt i krangelen! Da er det akkurat som at ingen hører på hverandre og ørene lukkes for fornuftige ord. Du forteller at du har forsøkt å si ifra til pappa at du blir lei deg eller spør hva du gjør galt men at han ikke hører. Kanskje er det fordi du sier ifra på et tidspunkt der krangelen er i gang og han allerede har begynt å bli sur og sint?

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker det er viktig at du får snakket med faren din på et tidspunkt der dere ikke i utgangspunktet krangler eller er sinte på hverandre. Kanskje bør moren din også være med på denne praten, ettersom dette også handler om hvordan hun involverer seg. 

Jeg tenker at det første du bør gjøre er å finne et egnet tidspunkt for en prat. Kanskje imens dere kjører bil? Går en tur? Eller på kvelden når ting er rolig? Du må kjenne deg klar for en prat, og det kan være lurt at du er litt forberedt.

Så kan du si til foreldrene dine at du har noe viktig å fortelle. Si at du vil de skal høre på deg uten å avbryte. Kom deretter med konkrete eksempler på hva faren din sier eller gjør som gjør deg lei deg. Fortell så mye du kan om følelsene dine uten å kritisere han. Ting jeg tenker du bør trekke frem er:

• At du ønsker at pappa skal høre mer på det du har å fortelle fremfor å si at du skal legge ned diskusjonen
• At du noen ganger kjenner at du ikke er favorittbarnet hans og at dette gjør deg trist
• At du syns det er leit at foreldrene dine også krangler seg i mellom
• At du ikke alltid forstår hva du har gjort galt og at det er frustrerende
• At du vil at pappa skal fokusere mer på det du faktisk gjør som er bra, og som han setter pris på med deg. 

Dette er bare eksempler fra meg. Du må selv finne ut hva og hvordan du vil si ting. Men poenget er at det er lurt å ha så konkrete eksempler som mulig, på situasjoner som beskriver det du blir lei deg og sliten av. Og i alle tilfeller er det lurt at du også foreslår noen løsninger, altså hva som ville gjort det bedre og hva du skulle ønske faren din gjorde istedenfor. Det krever at du har tenkt litt igjennom ting du vil si på forhånd. 

Et annet tips er at du også sier at du vet at du noen ganger blir mer sint enn du bør og at du da kan ta en stygg tone. Hvis du vil så kan du si at du har tenkt til å skjerpe deg på det. Da skjønner faren din at også du er villig til å "gi litt" for at det skal bli bedre. Spør gjerne faren din hva han tenker. Og når han forklarer sin side av saken, så hør på han uten å kjefte tilbake eller klage. Forsøk å vise forståelse selv om du er uenig og forsøk å være rolig når dere prater. 

Hvordan tror du faren din (og moren din) ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Jeg håper du vil lykkes om du klarer å si noe til dem om hvordan det er å være deg i familien din om dagen. Du kan jo også vise svaret mitt her til deg, så er det et utgangspunkt for en prat?

Ellers, vil jeg si til deg at de gangene faren din kritiserer deg eller kjefter, så kan du tenke gjennom hva f.eks venner eller andre i familien liker ved deg og synes du er god til. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også.

Jeg håper dette ga litt inspirasjon og noen tips. Jeg håper du tar mot til deg og forsøker å prate med foreldrene dine. Sjekk artiklene jeg har lagt ved under før du evt tar praten, da kan du lese litt mer om hvordan man snakker med foreldre som er kjefter eller ikke forstår. Du kan også lese om hvor du kan ta kontakt for å få hjelp, hvis det ikke slutter å være vanskelig hjemme. Ta godt vare på deg selv og lykke til videre. 

Vennlig hilsen familieterapeuten