Mamma blir sur på meg og får meg til å føle meg feil. Jente 13

Hei

Først av alt må jeg bare beklage at det har tatt så lang tid å få svar.

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at det er vanskelig å være deg hjemme. Det du forteller får meg til å tenke at du savner støtte fra moren din. Alle trenger å bli sett av sine foreldre for den de er, og nå har du det ikke sånn. Jeg syns det er fint å lese at du setter ord på det du savner - nemlig å bli behandlet med respekt og at moren din anerkjenner det du føler. Når du ikke får det du trenger av henne skjønner jeg at det er både sårt, vondt og frustrerende. Jeg kan tenke meg at det er lett for deg å bli sint på moren din når du blir såra, og så er kranglene i gang. 

Du spør hva du skal gjøre sånn at moren din ikke blir så mye sur, og ikke maser sånn på deg. Jeg tenker det er viktig at du får snakket med henne på et tidspunkt der dere ikke i utgangspunktet krangler eller er sinte på hverandre. Kanskje bør faren din også være med på denne praten, ettersom dette også handler om hvordan han bidrar/ikke bidrar. 

Jeg tenker at det første du bør gjøre er å finne et egnet tidspunkt for en prat. Kanskje imens dere kjører bil? Går en tur? Eller på kvelden når ting er rolig og lillesøster har lagt seg? Du må kjenne deg klar for en prat, og det kan være lurt at du er litt forberedt.

Så kan du si til foreldrene dine at du har noe viktig å fortelle. Si at du vil de skal høre på deg uten å avbryte. Kom med konkrete eksempler på hva moren din sier eller gjør som kan være sårende for deg. Fortell så mye du kan om følelsene dine uten å kritisere henne eller pappa. Ting jeg tenker du bør trekke frem er:

• At du ønsker mer forståelse og støtte når du forteller om vanskelige ting du har opplevd f.eks på skolen.
• At du får lov til å være lei deg eller sint uten at det skal være feil.
• At du føler deg forskjellsbehandlet i forhold til lillesøsteren din (fortell gjerne når og hvordan du føler det slik)
• At du føler du får for mye ansvar for ting hjemme, og at noe av det du må gjøre tenker du pappa kunne gjort isteden. 
• At mamma sier ting til deg som sårer deg.

Kom med så konkrete eksempler som mulig, på situasjoner som beskriver dette. Og i alle tilfeller er det lurt at du også foreslår noen løsninger, altså hva som ville gjort det bedre og hva du skulle ønske moren din (og faren din) gjorde istedenfor. Det krever at du har tenkt litt igjennom ting du vil si på forhånd. 

Et annet tips er at du også hører på foreldrene dine når de forklarer sin side av saken, uten å kjefte tilbake eller klage. Forsøk å vise forståelse selv om du er uenig og forsøk å være rolig når dere prater. 

Hvordan tror du foreldrene dine ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Jeg håper du vil lykkes om du klarer å si noe til dem om hvordan det er å være deg i familien din om dagen. 

Ellers, vil jeg si til deg at de gangene moren din kritiserer deg mye uten grunn, så kan du tenke gjennom hva f.eks venner eller andre i familien liker ved deg og synes du er god til. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også.

Jeg håper dette ga litt inspirasjon og noen tips. Jeg håper du tar mot til deg og forsøker å prate med foreldrene dine. Sjekk artiklene jeg har lagt ved under før du evt tar praten, da kan du lese litt mer om hvordan man snakker med foreldre som er sammenligner, kjefter eller ikke forstår. Du kan også lese om hvor du kan ta kontakt for å få hjelp, hvis det ikke slutter å være vanskelig hjemme. Ta godt vare på deg selv og lykke til videre. 

Vennlig hilsen familieterapeuten