Vil at mamma skal slutte å snakke om pappa med meg

Hei

Jeg skjønner veldig godt at du vil at mamma skal slutte å snakke om pappa foran deg og lillesøsteren din! Jeg er helt enig i at du ikke skal trenge å blande deg i deres krangel. Det er vondt å føle at man står i midten eller blir pressa til å ta side i foreldres krangling. Det er lett å få skyldfølelse da! Men jeg syns ikke du fortjener å ha det, det som skjer mellom foreldrene dine er ikke ditt eller lillesøster sitt ansvar!

Det er ikke greit at mamma deler samlivsproblemene sine med dere. Hun er din forelder og hun har ansvar for å skjerme dere fra sine "voksen-utfordringer". Når hun spør dere om råd på den måten du forteller om her så kan jeg tenke meg at hun ikke føles som en så trygg og stabil person for deg som en forelder skal være. Kanskje føles rollene litt snudd på hodet og at det er du som må støtte henne?

Du spør hva du skal gjøre. Det første jeg tenker er at du kan forsøke å si ifra til mamma at du ikke liker måten hun snakker med deg på. Det beste er om dere kan finne en tid å snakke sammen utenom at hun og pappa har kranglet og når mamma er i et greit humør. Kanskje når dere er ute på en tur bare dere to? Eller kjører bil? Eller på kvelden, når ting har roet seg og lillesøster har lagt seg? 

Så kan du forsøke å fortelle moren din - uten å nødvendigvis klage på henne - at du får et ubehag når hun spør om råd omkring hennes og pappa sin krangling. Kom med konkrete eksempler på ting som gir det ubehaget. Ting hun sier eller gjør. Du kan si rett ut at du ikke ønsker at hun snakker med deg om dette mer. Du kan si at du ikke vil høre noe om dette og at du vil at de ordner opp for seg selv. 

Selv om det ikke er ditt ansvar å hjelpe mamma med råd så kan det likevel være godt for deg å få vite hva som vil skje med foreldrene dine fremover. Da slipper du å gå og lure. Så du kan også si til mamma at du vil vite om de har tenkt til å fortsette å være sammen.

Men det er de voksne som må ta tak i problemene sine hvis de kjenner at de får det for vanskelig, f.eks ved å be om samtaler på et familievernkontor. Der gir de rådgivning til foreldre som strever i forholdet sitt. 

Ellers lurer jeg på - har du andre nære voksne personer i familien din som du kan dele dine tanker med? En besteforelder, tante/onkel, eller en av mamma/pappas venner? Det kan være godt om du får snakket med noen andre også, om det du føler på, slik at du tar bekymringen litt vekk fra dine egne skuldre og over på de som er voksne i familien. 

Det kan jo hende at den andre voksne du eventuelt prater med kan ta et ansvar her for å snakke med mamma om det som er vanskelig for henne nå.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Så fint at du setter grenser for deg selv når du opplever det ubehagelig med måten mamma snakker med deg på. Jeg håper hun vil høre på deg om du eller andre voksne får pratet med henne. 

Hvis du sjekker ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt så får du flere tips til hvordan du kan snakke med mamma på en god måte, og du får tips om hvor man kan få hjelp om man har foreldre som krangler mye. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten