Spørsmål og svar

Er konstant uvenn med moren min, hva gjør jeg?

Jente, 18

Kva skal eg gjer viss eg konstant er uvenn med moren min, og eg bryr meg liksom ikkje om ho. Ho kunne ha forsvunnet frå livet mitt for alltid og eg hadde ikkje blitt lei meg liksom. Ho kjefter berre heila tida fordi ho ikkje liker meg. Alle seier ho er glad i meg men kvifor då skal ho FINNA PÅ grunna som ikkje finnst til å kjefta. Ho blei sur fordi hunden som var ute, ville i følge ho ut og ho meinte hunden var inne. Ho kallte meg dumm og manipulativ og når eg grein sa ho at eg gjer det berre for å få ho til å sjå ut som ei dårleg mor. Ho snakker stygt om stesøstera mi og viss eg ikkje seier eg er einig meiner ho at eg hater ho at at eg vil ho skal dø. Eg kan ikkje snakka med ho fordi ho berre er sånn "FORDI AT EG SA DET!" eller "Wow viss du er så voksen at du vil snakka tilbake så kan du faktisk laga middag, betala all husleiga og vaska alle klærna

Svar

Hei

Jeg forstår at det er slitsomt for deg å ha det slik med moren din som du har det nå. Det høres ut som kommunikasjonen mellom dere har gått helt i lås og det høres ut som hun ikke har det så bra med seg selv heller, når hun kjefter såpass mye, og blir så sint for alle mulige ting. Det er ikke rart at du reagerer med å bry deg mindre om henne da, det er jo en måte å beskytte seg fra å bli mer såra på.

Du spør hva du skal gjøre. 

  • Jeg vil anbefale deg å snakke med mamma om hvordan du føler det inni deg. Du trenger ikke si at du hater henne eller at du vil at hun skal dø eller noe sånt. Men du kan si hvordan det oppleves for deg at hun snakker stygt til deg og kaller deg ting. For eksempel kan du si at du blir såra, at du kan føle deg anklaget eller at hun overser alt det bra du gjør. 
  • Det er best å prate på et tidspunkt der dere er rolig og dere er venner for da er det lettere å høre på hverandre. Når man allerede kjefter er det akkurat som at ørene og hodet bare "stenger ned" og ingen klarer å si noe til hverandre som blir hørt. Så snakk når dere er er rolige! F.eks på kvelden, når dere kjører bil eller gjør noe sammen.
  • For å få mamma til å forstå er det lurt at du kommer med så konkrete eksempler som mulig, på ting hun har sagt og gjort som har såra deg og som du opplever som kritikk. For eksempel det at hun sier "du er dum og manipulativ", eller at hun sier at "du er så voksen...du må betale husleie". Og så si hvordan du har følt deg da. Tenk som sagt etter hvilke følelser du har hatt (såra, oversett, sint, lei deg, eller andre ting?). Si det uten å klage/kjefte på henne. For hvis du kjefter så kommer hun bare til å ville forsvare seg ved å kjefte tilbake, og så er dere i gang igjen.
  • Spør også mamma om hva hun vil at du skal gjøre istedenfor det du gjør nå. Er hun bekymra for deg? Vil hun hjelpe deg? Er hun sliten selv og trenger at du hjelper henne? Si at du skulle ønske hun kunne be om hjelp eller vise at hun bryr seg om deg på andre måter enn å bare klage.
  • Si også til mamma hva du vil at hun skal gjøre istedenfor å klage så mye på deg: For eksempel at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at mamma fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. 
  • Det er altså om å gjøre å snakke på en annen måte en sånn dere pleier, som typisk bare ender i kritikk og kjeft. Er det vanskelig å snakke så kan du forsøke å skrive ting i et brev og gi det til henne først.
  • Hvis du leser denne artikkelen om hvordan du kan snakke med foreldre får du flere konkrete tips til hvordan du kan ta en samtale med mamma på en rolig måte.

MEN - hvis ikke du får til å snakke med moren din og hun fortsetter å oppføre seg slik du forteller her så syns jeg du skal snakke med noen andre voksne som har som jobb å hjelpe ungdommer som har det vanskelig i familien. Du kan f.eks snakke med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan masse om ungdom og følelser, og har taushetsplikt. Du kan også snakke med noen på et familievernkontor. De har masse erfaring med å hjelpe ungdommer og foreldre der kommunikasjonen har låst seg. Det er gratis å gå dit, det finnes over hele landet. Den du snakker med kan hjelpe deg å snakke med moren din for deg, eller sammen med deg. Det er i hovedsak moren din som har ansvaret for at det skjer en endring, det er hun som er den voksne. 

Jeg ser også at du er 18 år gammel. Da er du myndig og kan gjøre som du vil. Kanskje skal du vurdere å flytte ut om ikke så lenge, hvis ting ikke blir bedre? Bare det at du flytter vekk fra konflikten kan gjøre at det demper seg litt og at du og mamma klarer å prate bedre sammen etter at det blir litt avstand. Du må selvsagt ha overskudd og penger til å flytte, men det kan være greit at du tenker over saken og finner ut av hva som skal til for at det skal gå.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under svaret mitt finner du flere artikler som jeg tror kan være nyttige for deg å se på, i forhold til mulig flytting og i forhold til kommunikasjonen med mamma.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten

Besvart: 22.4.2021

Oppdatert: 22.4.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål