Moren min blir fort sint, søstrene mine truer meg. Jente 14 år

Hei jente 14 år

I noen familier kan tonen være litt røff, og det kan rett og slett utvikle seg en uvane med sur og sint tone Noen mennesker blir også raskere sinte enn andre.  Barn gjør gjerne som foreldrene sine, og jeg tenker at moren din og tidligere samboer ikke har vært gode forbilder. Søstrene dine og du vil da ta etter deres oppførsel. 

På det du beskriver så tenker jeg at det høres ut som du opplever vold hjemme. Moren din blir sur og skriker til deg uten grunn, det må være veldig stressende og uoversiktlig. Jeg lurer på om du opplever psykisk vold. 

Psykisk vold er når ord eller kroppsspråk brukes for å kontrollere, skremme, krenke eller skade noen.

Psykisk vold kan blant annet være trusler, utskjelling, truende kroppsspråk, gjentatt sårende kritikk, eller å ignorere, ydmyke eller latterliggjøre noen. 

Søstrene dine er yngre enn deg, men de oppfører seg truende. Jeg tenker at det er langt over grensa når du er redd i ditt eget hjem og må låse døra. Det er dessverre mange som opplever vold fra søsken. Selv om de er yngre enn deg så kan det være veldig skremmende, og de har også hatt kniv i hånda og truer deg. Det er ikke rart du blir redd! Dette er også vold. 

Det er bra at det går fint hos faren din. Da får du også sett at stemningen hjemme kan være annerledes. Voksne har ansvar for å gjøre det trygt hjemme, og moren din gjør det motsatte når hun skriker og kjefter. 

Det er viktig at stemningen og tonen hjemme hos dere endres, og at det ikke er noen som opplever vold hjemme hos dere. Jeg tenker at du bør snakke med noen om hvordan det er hjemme hos moren din. Jeg kan anbefale deg å ringe alarmtelefonen for barn og unge. Du kan også kontakte barnevern der du bor, de vil kunne hjelpe dere som familie. 

Du kan gjerne også fortelle til moren din at måten hun er på ikke er greit. Du kan si det en gang det er rolig hos dere, og spørre henne hva dere kan gjøre for å få det bedre fremover. Søstrene dine kan ikke bestemme hva du skal fortelle til moren din. 

Det kan være greit at faren din vet noe om hva du opplever, klarer du å fortelle til ham? Du kan jo for eksempel vise det du har skrevet. 

Som jeg har svart deg, så tenker jeg at det du beskriver er over grensa for hvordan man skal ha det. Du trenger å kunne være trygg hjemme. Jeg håper du kontakter alarmtelefonen eller barnevern. Du kan selvfølgelig også snakke med en annen voksen du er trygg på. 

Det er bare å skrive til oss igjen også! 

<3

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no