Mamma er sur hele tiden, for alt. Det sliter skikkelig på meg

Hei

Dette høres slitsomt ut! Både for deg, men også for alle de andre i familien. Når en person hele tiden er i dårlig humør så preger det jo alle rundt, og det gjør at det er lettere for andre å bli sure. Da er man fort inne i en dårlig spiral!   

Til en viss grad er det jo normalt at også voksne tillater seg å være sur og grinete hjemme, med de man er aller mest trygg på (familien). Og det er normalt at foreldre og barn krangler en del. Men det er ikke OK at du går rundt og er lei deg hele tiden og at du kjenner at mammas måte å være på sliter på deg. Da har det gått for langt tenker jeg. Lenger ned i svaret mitt sier jeg litt om hva jeg tenker du bør gjøre! 

Det høres ikke ut som moren din har det så bra om dagen heller? Hvis man hele tiden er sur er det ofte andre følelser som ligger og lurer "under overflaten". Jeg syns moren din høres sliten og sår ut - kanskje er det noe stress i livet hennes som gjør at hun har så kort lunte om dagen?  Noe mellom foreldrene dine som er vanskelig? Noe med jobb, økonomi, eller hjemmesituasjonen som er krevende for mamma? Syns hun det er vanskelig å være forelder?

Når man har det vanskelig inni seg og syns det er strevsomt å være forelder, så kan det fort komme ut som kjeft på de andre i familien fremfor at man klarer å si noe om hvordan man egentlig har det og hva man egentlig vil istedenfor det man kjefter på. Kanskje er det det som skjer med moren din?

Og kanskje har du også endret deg i det siste? Det er vanlig i tenårene å endre holdning ovenfor foreldrene sine. Man blir oftere irritert på dem. Tenåringer har også en tendens til å reagere med sterke følelser på små ting (helt normalt). Reagerer du sterkere på mammas væremåte nå enn før tror du?

Så hva gjør du?

Jeg blir veldig glad for å lese at du har forsøkt å si ifra til mamma hvordan det er for deg når hun er så mye sur. Jeg er lei meg for at hun ikke har hørt på deg! Jeg håper du kan prøve det en gang til. Det er viktig at du snakker med henne når det er god stemning, god tid og hun ikke virker sur (i fredstid). Forbered deg godt og forsøk å si så mye du klarer om dine egne følelser uten å kritisere mamma. Hold fokus på det du tror kan løse problemet. F.eks at du har lyst til at dere kan gjøre koselige ting sammen, og at det vil gjøre at dere får det bedre med hverandre, Du kan lese mer i denne fine artikkelen om hvordan du kan gå frem for å gjøre snakke på en OK måte. 

Hvis du ikke kjenner at du orker - eller hvis det ikke hjelper - å prate med henne på nytt så  håper jeg i alle fall at du klarer å tenke på mamma sin oppførsel som mammas problem. Husk at det er ikke noe galt med deg selv om mamma kritiserer eller blir sur på deg. Hun har ansvar for å være en trygg og støttende forelder, uansett om hun kanskje er sliten selv. Det bør være rom for at du får sagt meningene dine.

Blir det bare verre, så kan det være lurt at du snakker med en annen voksen utenom familien som har som jobb å snakke med ungdom om familieproblemer. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe til et familievernkontor. I artiklene som er linket her får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber. Kanskje mamma også kan få noen å prate med, f.eks på familievernkontoret? De har tilbud til foreldre der også. 

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Det er fint og viktig at du sier ifra når du kjenner at du blir sliten av mammas dårlige humør. Det er hjelp å få, både for deg og ikke minst for mamma. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten