Jeg klarer ikke snakke med gutter og sliter med å skrive med dem også

Hei, jente på 14 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Ja, jeg er enig med deg at det høres ut som du overtenker i mange situasjoner. Dette er ikke så uvanlig og det kan føles litt vanskelig å slutte med dette. Jeg merker meg at du tolker det at de andre ikke svarer som at de tenker "hvorfor snakker hun med meg, bare hold munn". Dette vet du ingenting om at de tenker men det er din tolkning. Det sier kanskje noe om at du har en negativ forventning av hva andre skal tenke om deg. Dette kan være slitsomt og tungt å tenke på - men som sagt så trenger det ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre. Andre tolkninger kan være at de du skriver med ikke er så glade i å chatte, at de er opptatt med noe annet, at de ikke vet hva de skal skrive, at de ikke føler de kjenner deg godt nok til å si noe spesielt - og så videre. 

Det jeg tenker også er at det høres ut som om du analyserer hvordan du selv fremstår (kanskje dette også er en form for overtenkning) når du er med andre. Dersom man hele tiden "overvåker" seg selv og legger merke til hvordan man framstår så kan dette ta veldig mye fokus i en situasjon. Forsøk å la deg selv være i fred - prøv å flytte fokuset ditt utover på hva de andre sier, hva de spør om, hva de snakker om - for så å henge deg på samtalen. Dette gjelder både "ekte" samtalar med både jenter og gutter, men også når du chatter/skriver. Husk på at det er bare du som overanalyserer deg selv - de andre har helt sikker mer enn nok med seg selv. Så det at du tenker at andre mener så mye om deg (for eksempel at de vil at du skal holde munn når du chatter til dem) trenger absolutt ikke stemme. 

Det høres slitsomt ut å kjenne på at du hater deg selv fra topp til tå og inn og ut. Du kan forsøke å stille deg selv spørsmålet for hvordan dette har oppstått. Mange ender dessverre opp med å bli sin egen "mobber". Man dømmer gjerne seg selv hardere enn andre. Du kan forsøke å bytte perspektiv og spørre deg selv hva du hadde sagt om noen hadde snakket til noen du er glad i slik du snakker til deg selv. Hva hadde du gjort om noen sa til noen du var glad i at "de hatet dem fra topp til tå og inn og ut". Dette er stygge ting å si. Slik er det også stygt å snakke til seg selv. Det er ikke så lett å snu slike mønster som man har kommet inn i. Men det kan hjelpe å bli bevisst på hvordan man snakker med seg selv - og så gradvis øve seg på å bli snillere med seg selv. Dersom du ikke klarer å si snille ting til deg selv kan du heller gjøre handlinger som er bra for deg selv. For eksempel finne på ting du synes er gøy, se på noe du synes er gøy, lage noe mat du synes er god og så videre. Da oppfører du deg i alle fall fint mot deg selv og kanskje dette også kan påvirke følelsene etterhvert.

Dersom du sliter mye i hverdagen din og kjenner at alt du tenker på går betydelig utover hvordan du har det er det lurt om du snakker med noen voksne, enten hjemme eller profesjonelle, om hvordan du har det. Et lurt sted å begynne kan være helsesykepleier (tidligere "helsesøster") på skolen din.

Ønsker deg masse lykke til 

Med vennlig hilsen psykologen