Spørsmål og svar

Hadde sex. Angrer. Hvordan forsone meg med det som skjedde?

Jente, 16

Hei. Jeg er en jente på 16 år. For en tid siden hadde jeg sex med en gutt på 20 år. Dette var en veldig rar opplevelse for meg og noe jeg fortsatt tenker en del på. Jeg følte meg klar og rett etter at det hadde skjedd, angret jeg ikke i det hele tatt. I ettertid tror jeg kanskje at jeg har begynt å angre. Det skal også sies at dette var min første gang, første gang jeg også traff ham face to face. Dette er noe jeg skammer meg over, og vil prøve å komme over. Er det noen tips til hva jeg kan gjøre evt hvem jeg kan snakke med for å "bli ferdig" med dette? Jeg trenger en forsoning med andre ord. Å snakke med familie er noe jeg helst ikke vil gjøre, helst en trygg voksenperson utenfor familien som ikke vil dømme meg. Tusen takk for svar ung.no, hilsen nedstemt jente.

Svar

Hei jente 16 år. 

Så fint at du skrev til oss. 

Slik jeg forstår det, møtte du den 20 år gamle gutten for å ha sex, at det var planlagt. Når man har tatt en bestemmelse, deretter gjennomfører og det føles greit rett etter, kan man likevel komme til å angre. Selv om man på forhånd har tenkt gjennom en situasjon, sett for seg forskjellige scenario, er det ikke lett å vite hva som vil skje eller hvordan en selv vil reagere i ettertid. 

Kanskje kan ALT metoden bidra til å hjelpe deg videre? Det aller første er å akseptere at det ble som det ble, at du tok bestemmelsen og gjennomførte. Det er menneskelig å feile, gjøre ting man angrer på. Hvis man klarer å akseptere en hendelse, forstå seg selv, kan det hjelpe.

Vi lærer av de erfaringene vi gjør oss. Vi blir sterkere av erfaringer fordi vi forstår mer av oss selv. Nå vet du med deg selv at å møte en du ikke kjenner for å ha sex, en tilfeldig partner, ikke er noe for deg. Kanskje er du en som må ha en relasjon til den du har sex med, enten en venn eller en kjæreste? Det er omlag 19 % som har sex med venner. 

 

Det siste er å tilgi seg selv. Det er mye god helbredelse og forsoning i tilgivelse. Snakk til deg selv som om du snakker til en venninne. Trøst deg selv og tilgi deg selv. Det er også viktig at du vet at handlinger ikke definerer den vi er.

Du kan gi deg selv blanke ark, begynne på nytt, og ikke definere denne hendelsen som den første gangen. Den første gangen kan du re-definere, lage på nytt! Det er du som bestemmer din historie fordi den finnes i din hjerne, ingen andres. Vi kan omskrive vår egen historie for å få det bedre med oss selv. 

Det er sånn at før du føler noe, har du tenkt. Det er på tenkestadiet at du kan stoppe deg selv fra å gå inn i negative følelser. Hvis tanken på det som skjedde kommer, kan du først registrere at det er det du tenker. Da er du bevisst på hva du tenker. Deretter kan du avlede deg selv, tenke på noe annet, gjøre noe aktivt, snakke med noen chatte, se tv, snakke med de i familien osv. Noen "legger tankene på telefonen" og liksom sveiper de bort, og tenker at det er nok nå! 

Du kan også snakke med helsesøster/helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og eventuelt svaret her, hvis det er til hjelp. Da slipper du å si så mye til å begynne med. 

Du er unik og verdifull, og du skal være glad i deg selv!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no

Besvart: 27.1.2019

Oppdatert: 27.1.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål