Det skjer så mye i livet mitt og jeg føler meg stresset.

Jente, 14

Jeg føler meg veldig overvelmet. Det er så mye som skjer i livet mitt, i familien, med venner og med meg selv. Det er så mye samtidig, og jeg føler med så deppa og stressa. Jeg har så mange stemmer i hodet mitt, en som sier at jeg burde snakke med noen (ikke foreldre) og en som sier dette klarer du. Jeg klarer å være glad, men jeg begynner å legge merke til at stresset begynner å ta overhånd, og jeg gråter og er mye mer introvert en vanlig. Og foreldrene mine vet om det, men ikke st det har blitt værre i det siste. Skal jeg bare si «jeg vil til psykolog liksom», eller hva burde jeg gjøre, jeg er litt redd for å snakke med psykolog for jeg er jo ikke syk... ( og har hørt det er kjempe dyrt)!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente (14)

Jeg synes det er veldig fint at du har klart å kjenne etter at stresset påvirker deg og at det kan være lurt å snakke med noen. Da har du god selvinnsikt. Litt stress klarer vi å takle, men når stresset blir for mye og varer for lenge, kan det påvirke oss veldig negativt.

Det kan ofte hjelpe å snakke med noen fagpersoner om alt som skjer og få hjelp til å sortere tanker og følelser. Mange har behov for det noen ganger i livet, uten at de har en lidelse eller sykdom. Hvis påkjenningene blir for mange, er det godt med hjelp og kan også hindre at en sykdom/lidelse utvikler seg. Derfor er det lurt å få hjelp tidlig.

En god start kan være å snakke med helsesøster på skolen din eller på helsestasjon for ungdom, hvor det jobber både helsesøstre og psykologer (gratis tilbud).

Du kan også ta kontakt med fastlegen, som kan vurdere om det vil være hensiktsmessig å henvise deg til BUP (barne- og ungdomspsykiatri) som også er et gratis tilbud.

Det er altså flere steder du kan henvende deg til som er gratis.

Det er som regel til god hjelp å snakke med foreldrene om et som skjer og at du har det vanskeligere nå. De vil gjøre det de kan for å hjelpe deg, og kanskje er å følge deg til helsesøster, fastlegen eller en psykolog, den beste hjelpen.

Jeg håper du tar kontakt med en fagperson. I tillegg legger jeg ved noen artikler som kan være til hjelp for deg.

Lykke til og ta godt vare på deg selv!