Spørsmål og svar

Hva kan jeg gjøre for at savnet ikke skal bli så stort?

Jente, 14

Hei, jeg er jente på 14 år som mistet bestemoren min (mommo) for 3 måneder siden. Og jeg savner henne så ekstremt mye! Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre uten henne. Hun døde av kreft og var veldig syk. Så jeg var på besøk hos ho veldig ofte. Og jeg savner så den tiden. Jeg vet at det ikke er så lenge siden hun døde men jeg klarer ikke å slutte å tenke på ho! Og det er blir ikke no bedre når vennene mine sier sånn, jeg får kreft av en ting! Jeg bare ler det bort sånn at de ikke skal tru jeg blir lei meg, men hver gang de sier det får jeg en klump i halsen og vil bare bryte ut i tårer! Vil heller ikke si ifra til dem om det.Og de vet veldig godt at jeg har mistet hun. men det jeg lurer på er hva kan jeg gjøre for at savnet ikke skal være så stort? Mommo var en så stor del av livet mitt så det er veldig vanskelig. Jeg savner bare det å være på de kjedelige besøkene! Jeg savner å høre stemme hennes og gi henne en klem, og bare vite at hun er her! Hilsen en som savner noen helt sykt mye!

Svar

Kjære jente 14 år

Det høres vondt ut for deg og jeg forstår at du er i sorg og savner mommo veldig. 

Tre måneder er kort tid i sorg og det er ikke rart at du enda kjenner savn og smerte når du blir minnet på at hun er borte.

Vit at savnet blir gradvis lettere og for hver gang du prater om henne eller ser et bilde og begynner å gråte så blir du mer vant til at hun ikke er der lenger. Selv om det kan bli enda vondere til å begynne med, så kan du velge å se på bilder ofte over en periode, slik at du gradvis reagerer mindre på bilder av henne. Det er en "hard" måte å få kontroll med følelsene, men vi er laget slik at når vi bare går nær det som er vondt mange nok ganger så blir det mindre vondt. Men, husk at det først blir verre når du ser på bilder, før det blir lettere.

Ut fra beskrivelsen din, så høres det ut som vanlig sorg du opplever etter å ha mistet en kjær og nær, og en slik sorg vil gradvis vil bli lettere med tiden som hjelp.

En annen teknikk som du kan prøve ut er at du kan sette av en fast tid til å tenke på henne noen ganger hver uke slik at du gir henne plass i tankene. Når noe minner deg om henne utenom denne tiden, så skal du bare legge merke til at de kommer, men ikke gå inn i dem. Bare legg merke til hva tankene går ut på og si til deg selv at du skal ikke tenke på dette nå, men skal tenke på det når du har mommotiden din. Ikke bli irritert om tankene kommer igjen, bare gjenta til deg selv at dette skal du ta i tiden du har satt av til å tenke på henne.

Husk på at din bestemor - om hun nå kunne si deg noe - ville ha sagt til deg at du skal ta vare på deg selv.

I tillegg tenker jeg at det vil være godt for deg om du finner en annen voksen som du stoler på og som du kan snakke med. Kanskje det er en annen i familien din du kan snakke med? Om det ikke er det kan helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom kanskje være til hjelp. Der kan du få støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe med sorgen du kjenner på. 

Jeg har lagt ved noen artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 





Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 21.2.2019

Oppdatert: 21.2.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål