Sliter med sorg etter at faren døde. Sliter med selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er utrolig trist å høre at du har mistet faren din i fjor. Det er veldig forståelig at du strever med vonde tanker og følelser i etterkant av dette og jeg er lei meg for at du har opplevd dette og nå går gjennom noe så vondt.

Du er nå i sorg over å ha mistet noen som har vært betydningsfull for deg. Sorgen går ofte i faser. Et år er veldig kort tid og det er ikke rart du strever slik du sier du gjør.

Har du noen du kan snakke med om sorgen du opplever? Mange kommuner har ulike tilbud for pårørende som har mistet noen til sykdom. Kan du snakke med moren din om dette, eller en annen voksen du stoler på? Helsesykepleier på skolen din kanskje? Jeg håper veldig du har mulighet til å sette ord på hvordan du har det sammen med en annen. Det kan nemlig hjelpe oss å få snakket om noen vi er glad i som vi dessverre har mistet.

Jeg håper du kommer deg gjennom dette. Sorgen vil bli mindre etter hvert, men savnet etter faren din vil nok alltid være der. Etter hvert vil du klare å fokusere i større grad på de gode minnene du har sammen med faren din og de vonde overveldende følelsene vil ta mindre plass.

Selvskading løser i hvert fall ikke det du sliter med. Det vil heller forsterke de vonde tankene og følelsene du sliter med. Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. Men mitt hovedråd til deg er at du snakker med noen om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, fastlegen din, moren din og/eller andre voksne som du stoler på. De vil kunne hjelpe deg slik at du klarer å håndtere vanskelige tanker og følelser på en bedre måte slik at du på sikt ikke lengre trenger selvskading som en løsning.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med. Snakk med de voksne jeg anbefalte deg ovenfor og vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20. Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.

Når du får noen å snakke med vil du etter hvert få hjelp til å sette ord på det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Da vil etter hvert også trangen til selvskading forsvinne og du vil få det bedre med deg selv på sikt. Det er derfor viktig at du skaffer deg hjelp slik jeg har foreslått til deg her.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no