Hvorfor blir jeg ikke lykkelig?

Jente, 14

Etter jeg startet på ungdomsskolen har det skjedd mye. Jeg begynte i en klasse jeg følte meg veldig usikker i og falt utenfor. Jeg var veldig lei meg i 2 måneder. Heldig vis kan jeg snakke med moren min.Moren min har bipolar 1 og har prøvd å tatt livet sitt flere ganger for noen år siden, mamma og pappa skiltes og nå alle venneproblemene. Etter flere måneder med ulykkerlighet begynte jeg å to av mine gamle venner å være med en av de nye jentene i klassen. Jeg og hun ble gode venner, helt til jeg oppdaget at hun var vennesjalu. Hun begynte å snakke stygt. Jeg vil ha ha mange venner, så jeg fant meg nye og kom i en helt fantastisk vennegjeng med mange folk som får fram det beste i meg. Jeg hadde en kj som jeg slo opp med på grunn av de gamle vennene. Jeg angrer!Jeg kommer ikke over han å min gammle bv har en greie med han.Jeg har mistet interessen for ting jeg liker å er bare lei meg å vil sove. Hvorfor kan jeg aldri bli lykkerlig? Var jeg deprimert? Kan jeg ha arvet bipolar?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år!

Jeg forstår at det har skjedd mye vanskelig i livet ditt, både i din familie og med venner. Samtidig er det fint å vite at du kan få det bedre, og noe av det du kjenner på er helt normalt.

Det er godt å høre at du har venner og at de gjør deg god.

Kan jeg arve mammas sykdom?

Det en større sjanse for deg å arve eller få en psykisk lidelse siden noen i nær familie har dette. Det betyr ikke at du må å arve sykdommen. Å arve en psykisk lidelse handler både om dine gener, dine egenskaper og hvordan du lever ditt liv. Samtidig er det å få hjelp tidlig viktig for at du får snakke om hva du tenker og bekymrer deg over. Dette kan styrke deg.

Hvorfor blir jeg ikke lykkelig?

Det å være lykkelig betyr så mye og oppleves veldig ulikt fra menneske til menneske. Derfor vil det være vanskelig å svare på spørsmålet ditt om hvorfor du ikke kjenner deg lykkelig, samtidig er det også veldig vanlig å kjenne seg lei seg og såret når du opplever å miste noen du er glad i, eller oppleve at venner svikter deg.

Det at du har mistet interessen og nå har mest lyst til å sove trenger ikke å være en depresjon, men heller en helt normal måte du reagere på fordi du savner og angrer. Det er vondt å ha kjærlighetsorg, og ofte føler man seg ulykkelig.

Hva kan du gjøre?

Har du en person du stoler på som du kan snakke med? Forsøk å fortell om hvordan du har det. Det hjelper faktisk å dele det som er vanskelig. Noen snakker med mamma eller pappa, andre med en lærer eller helsesykepleier. Forsøk å finn den personen du ønsker å dele dette med.
Av og til hjelper det å gjøre noe. Kan du gå deg en tur, være med på en fritidsaktivitet eller spør en venn om å finne på noe? Da kan du få litt "pause" fra tankene dine.
Det kan hjelpe å skrive ned det du synes er vanskelig. Da rydder du på en måte i hodet og det kan være befriende. Det samme kan du gjøre med det du liker. Hva drømmer du om? Hva vil du gjøre mere av? Når kjenner du deg glad og fornøyd? Skriv det ned eller tenk igjennom dette.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 28.2.2019

Oppdatert: 28.2.2019