Dumt at søskenbarnet mitt må være med meg på alt når hun er på besøk

Hei

Jeg forstår godt at du ikke liker dette! Når man er ungdom er venner utrolig viktig, og det er ikke rart at du vil være alene med vennene dine uten innblanding fra et familiemedlem du ikke har valgt selv å få på besøk.

Samtidig forstår jeg jo moren din, hun vil nok bare være snill mot søskenbarnet ditt og hun vil passe på at alle er inkludert. Kanskje tenker hun at det er viktig at dere to har et godt forhold ettersom dere er i familie?

Det er ikke lett å si hva som er rett å gjøre her. Kanskje må du finne deg i å sette dine egne behov til side innimellom, for å gjøre det greit for søskenbarnet ditt og for mamma. Men samtidig syns jeg absolutt du må få sette noen grenser for deg selv. Dersom søskenbarnet ditt skal være hos dere over en lengre periode i sommer må det være lov at du veksler mellom å ha henne med og å få være alene med vennene dine. 

Det er fint å høre at du har forsøkt å fortelle moren din om det du føler på, selv om det endte med krangel. Dine beskjeder nådde tydeligvis ikke inn til henne ettersom hun ble så sur. Kan det ha noe med måten du sa ifra på? Det er lett å få for stort fokus på det som er galt, når man starter en diskusjon. F.eks noe sånt som: 

"det er så irriterende at jeg alltid må ta med søskenbarnet mitt, jeg skjønner ikke hvorfor du tvinger meg til det? jeg gidder ikke det mer". 

Men det hjelper sjelden. Det er bedre å fokusere på det en selv føler/tenker, og det man tror kan hjelpe. Det er også lurt å vise forståelse for det den andre føler og tenker, selv om man nødvendigvis ikke er enig. 

Så, forsøk å snakke med mamma på nytt - når dere ikke krangler fra før.  Hvis du forsøker å forklare hvordan ting oppleves fra din side, så kanskje moren din vil få en litt annen forståelse for deg. Det er akkurat som at man lytter bedre når man ikke er irritert fra før eller føler seg anklaget. 

Fortell moren din at det er viktig for deg å få være med venner alene nå. Fortell spesielt om behovet for å få være alene med den bestevennen du har som har flytta. Si at det ikke handler om at søskenbarnet ditt er dårlig eller slem men at du kjenner at du trenger tid for deg selv innimellom, og at det fikk du litt lite av sist hun var her. Du kan si at du tror du klarer å være mer hyggelig med henne om du slipper å være med henne hver dag. 

Spør moren din om dere kan lage noen avtaler på forhånd om hvordan dere skal ordne dere når søskenbarnet ditt kommer på besøk. Kan moren din f.eks avtale at søskenbarnet ditt noen av kveldene er med de andre i familien, og at de da gjør noen morsomme aktiviteter som søskenbarnet ditt liker? Og da får du være alene? Avtal eventuelt hvilke ting du kan ta med søskenbarnet ditt på, og når det er greit for deg. 

Selv om søskenbarnet ditt er veldig ulikt fra deg så kan det jo hende dere kan klare å ha det greit sammen innimellom. Neste gang du ser henne har både du og hun blitt eldre. Kanskje går det bedre da? Det er uansett en lur ting å øve på å noen ganger holde ut å gjøre ting eller være med folk som er annerledes enn de man liker aller best. Da blir man mer fleksibel og sosial i lengden. Og det er fint for søskenbarnet ditt å føle seg velkommen når hun er hos dere, så det at du gjør den innsatsen og setter dine egne behov til side for å ta deg litt av henne, er nok mer verdifullt enn du tror.

Kanskje opplever du en gang å ha behov for det motsatte, og da vil du kjenne på hvor mye det betyr at andre tar deg i mot og tar deg med på det som skjer, når du ikke er på din egen trygge "hjemmebane". 

Håper dette ga deg noen tips og innspill. Lykke til.  

Vennlig hilsen familieterapeuten