Hvordan snakke med mamma om noe jeg har opplevd, uten at det blir kleint?

Hei jente 13 år.

Så bra at du ønsker å snakke med mamma om noe som du har opplevd og som du i ettertid synes er litt vanskelig. Det er viktig å snakke med noen når en går å bærer på ting. Og mammaer er gode til å snakke med om sånne ting som du forteller her. 

Ofte går det mye bedre enn en frykter og tror på forhånd i slike tilfeller. For hvorfor skulle mamma se på deg på en annen måte om du forteller henne dette? Kanskje kan det være trygt for mamma å vite at hun har en datter som kommer til henne når hun har det vanskelig? Det er nemlig noe de fleste mødre setter pris på.

Jeg synes du skal ta mot til deg og overse tanken om at det blir kleint eller at hun kommer til å se på deg på en annen måte. Sørg for å være alene med mamma, et tips kan være å ta opp teamet når dere to kjører bil sammen. Da slipper en å se på hverandre når en snakker, og det kan gjøre det litt lettere. Innled gjerne samtalen med at du vil gjerne fortelle noe du synes er litt vanskelig å snakke om, da vil jeg tro at mamma hører ekstra godt etter, vil lytte og hjelpe deg til å fortelle.

En annen ting jeg synes du bør tenke litt på, er å tilgi deg selv for det du var med på. Alle kan gjøre ting de angrer på, eller i ettertid ikke synes var så lurt. Vi mennesker gjør mange feil, og det skal vi også gjøre, det er nemlig på den måten vi lærer og erfarer i livet.

Da er det viktig at en er raus med seg selv, trøster og tilgir seg selv. Hva kan du si for å trøste deg selv etter dette som har skjedd? Hva ville du sagt til en annen som var i samme situasjon? Jeg tror at mamma kommer til å trøste deg når du snakker med henne, og det vil nok føles godt. Så ta en prat med mamma og sørg for å tilgi deg selv.

Du kan også ta en prat med helsesykepleier på skolen din. Her kan du få gode råd om hvordan du kan ta best vare på deg selv.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no