Jeg har ingen venner lenger

Hei!

Det er trist å lese at du har det så vondt nå. Jeg forstår at du føler deg alene og at det er vondt å ikke forstå hvorfor vennene dine ikke vil være sammen med deg. 

Noen ungdommer opplever at venner forsvinner. De forsvinner jo ikke, men noe gjør at man ikke er så mye sammen lenger. I puberteten skjer det mange forandringer, ikke bare med kroppen, men også med personligheten. Ungdomstiden er en tid for å finne ut hvem man er og hva man liker. Som venner kan man oppleve at man "vokser fra hverandre", altså utvikler seg litt ulikt. Man kan oppleve å plutselig ha andre interesser enn det man hadde før og dermed ikke ha så mye felles med venner lenger. Da vil man søke etter andre mennesker som har like interesser. 

Kanskje du kan prøve og spørre venninnen din om du har gjort noe som gjør at hun ikke vil være sammen med deg? Det kan være både ubehagelig og skummelt å spørre om, men det kan være godt å få et svar. Det er normalt at venner kan være uenige og krangle, men det er lurt å prøve og ordne opp. 

Det er dumt at foreldrene dine ikke ser at du trenger råd og trøst. De ser dette på en helt annen måte enn deg. Jeg tror ikke det er din feil at du føler deg alene og ikke har venner. 

Kanskje kan det være godt for deg å snakke med en annen voksen. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting, også vennskap. Du skriver at du har sosial angst, og det er noe helsesykepleier kan hjelpe deg med å håndtere på en god måte. Hvis du kan bli tryggere på deg selv og på sosiale situasjoner kan det bli lettere for deg å for eksempel få deg nye venner. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier