Jeg hjelper alle andre, men ingen hjelper meg

Jente, 13

Jeg har det helt forferdelig nå. vennene mine og jeg har det alltid bra men når jeg blir lei meg og vil snakke med noen, men jeg ikke kan snakke med moren min fordi det er hun jeg er sur og lei meg på så sier de alltid at de har problemer selv også føler jeg med som en terapier som bare hjelper alle andre uten at noen hjelper meg. Jeg har også hatt noen form for spiseforstyrrelser der jeg spiser alt for mye uten å tenke over det og vi skulle lage pannekaker med krem og strøssel og nuttella du vet, så spiser jeg mange pannekaker og alle de andre vennene mine sitter å ser på meg også sier en av de sånn ugh jeg er så mett hvordan klarer du å spise så mye, selv om hun vet godt at jeg har spiseforstyrrelser og ikke klarer å stoppe å spise…

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er leit å lese at du har det strevsomt. Jeg forstår at det er vondt å kjenne på at du hjelper alle andre, men at ingen tar vare på deg.

Vennskap kan være både fint og vanskelig. I ungdomstiden kan det noen ganger være ekstra vanskelig fordi man er i utvikling og på grunn av det får nye interesser og liker andre typer mennesker enn før. Noen opplever at de vokser fra hverandre og ikke er så mye sammen lenger. Jeg tenker at noe av det viktigste i et vennskap er at man gir hverandre energi, støtter og er snille. Hvis det ikke er slik er det kanskje ikke et godt vennskap.

Du skriver at du har det bra med vennene dine, og det er fint. Men når du har det vanskelig vil du gjerne at de skal støtte deg, i stedet for å si at de også har det vanskelig. Har du fortalt dem det? Kanskje de ikke vet hvordan du opplever det? Det er viktig at vennene dine vet dette slik at de kan gjøre ting annerledes.

Snakk med den vennen du føler deg nærmest. Fortell at du trenger støtte og trøst når du forteller at du har det vanskelig.

Det er noen mennesker som bruker mat og spising som for eksempel trøst eller følelsesmessig støtte. Kanskje det er det som har gjort at du ikke klarer å kontrollere spisingen? Jeg vil oppfordre deg til å snakke med en voksen om dette med spisingen. Hvis du kan sette ord på hvordan du har det til en trygg voksen kan det være med på å hjelpe deg med å håndtere følelser på en bedre måte enn å spise.

Du skriver at du synes det er vanskelig å snakke med mamma om ting. Det er leit. Mamma er en av de som står deg nærmest, men det kan også by på noen utfordringer. Likevel er det viktig at mamma får sjansen til å støtte og hjelpe deg med det som er vanskelig.

Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom om ulike ting. Helsesykepleier kan også hjelpe deg med å snakke med mamma hvis du ønsker det.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 6.11.2021