Jeg er bekymret fordi jeg spiser lite og driver med selvskading!

Hei!

Jeg skjønner at dette bekymrer deg. Det er et veldig godt steg i riktig retning at du søker hjelp vedrørende dette. Du forstår at både det å spise lite og det å skade seg selv er skummelt, det er det ikke alle som forstår. Hvorfor driver du med selvskading? Har du vanskelige følelser som du forsøker å overdøve med å skade deg? Har du snakket med noen voksne om at du gjør dette? 

De fleste som skader seg selv og spiser lite sliter med noe. Det er viktig å starte i riktig ende her. For å klare å slutte å skade seg selv og få et normalt kosthold, må man ta tak i det som er årsaken til at man gjør det. Derfor vil jeg råde deg til å snakke med noen voksne. Det er ikke alltid så lett å prate med foreldrene sine om det man sliter med, så kanskje det kan være en idé å ta en tur innom helsesykepleier (helsesøster) på skolen din. Hun har god erfaring med å snakke med ungdommer som sliter. Hun kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med annet helsepersonell om du har behov for det. Det er ikke noe farlig å besøke helsesøster, hun har taushetsplikt og er der for deg.

Det at du har mistet menstruasjon kan være et tegn på at du spiser for lite. Du må forsøke å spise mer. Du som er 13 år er i en alder der du skal vokse og utvikle deg, du trenger nok og riktig næring for at dette skal gå som normalt. Det er derfor viktig at du begynner å spise mer. Pass på å spis regelmessig gjennom hele dagen: frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg er det lurt å spise 2 mellommåltider. Det kan være for eksempel frukt, nøtter eller grønnsaker. 

Det kan også være lurt å prate med helsesykepleier om kostholdet ditt. Jeg er sikker på at hun har noen råd til deg. Du som sliter med søvn og humør også er det ekstra viktig at får orden på dette. Husk at alt henger sammen. Hvis man har det vanskelig så blir humøret dårlig, søvnen dårlig og man mister matlysten. Det er viktig å ha det godt med seg selv for at resten av kroppen skal fungere normalt, så det å ta tak i det psykiske først er nok lurt, og da trenger man å prate med noen.

Vennlig hilsen

klinisk ernæringsfysiolog, for ung.no