Sliter med selvskading og selvmordstanker. Hvordan bli lagt inn fortere?

Hei, jente på 15 år!

Så flott at du tar kontakt her når du er i en vanskelig situasjon. Det var lurt. Jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan.

Det høres ut som du har det veldig tungt. Det har du sikkert hatt en stund siden du har forsøkt å ta ditt eget liv og også selvskader deg. Det høres ut som du har mye inni deg som du trenger å få hjelp til å håndtere. Det høres også ut som det er noen rundt deg som har plukket opp at du sliter og har det tungt og at du derfor kan trenge å bli innlagt på sengepost for å få hjelp i litt større grad enn det man kan få ved poliklinikk/behandling kun på dagtid.

Det som er lurt er at du forteller med ord det samme som du forteller til meg. At du setter ord på at du føler at du trenger å bli lagt inn på sengepost tidligere. At du føler det går for sent og at du er redd for å ta ditt eget liv. Det er VELDIG viktig at du forteller dette med ord og ikke med handling. Altså at du heller sier ifra med ord enn å f.eks skade deg som kommunikasjon. Det er supert dersom du får dette til selv om det ikke er så lett. 

Jeg er ikke enig med legen din og synes det høres gammeldags ut å si "veldig skummelt å bo på psykiatri". For det første så er det å bli innlagt i psykisk helsevern (som det nå heter) et tilbud som det kan være lurt å ta imot dersom man har det ekstra vanskelig. Dette er et tilbud som for mange kan være et godt avbrekk for å klare å hente seg litt inn igjen dersom man har det veldig tungt psykisk. Det er oftest omsorgsfulle personer med god kompetanse som jobber på sengeposter og jeg forstår ikke helt hva som er "skummelt" med det. Og du skal jo heller ikke bo der som i at du aldri skal ut igjen. Det er midlertidig opphold og det kan være veldig bra for mange å få hentet seg inn på et slikt sted. 

Så jeg råder deg til å kommunisere med ord til behandleren din (f.eks i BUP dersom det er de som har vurdert at du kan trenge en innleggelse) eller til legen at du kjenner på at du trenger dette slik som du har det nå.

Ønsker deg masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen