Blir det ikke bedre hjemme så må de ta det videre til barnevernet

Jente, 14

hjemme så bor jeg med broren min, mamma og pappa. jeg innså nå nylig når jeg pratet med helsesøster at jeg har foreldre, men ikke foreldre som er der for meg. det gjorde meg så lei meg av tanken. ja, jeg får penger, mat og et sted å bo. men 0 støtte og omsorg. er jeg lei meg så er det bare tull og det går over. skjer det en ting som feks at jeg driter meg ut med noe, så blir de så sure. det er sånn at jeg ikke tør å dra hjem siden jeg vet jeg får så mye kjeft. fikk nylig med et brev hjem fra skolen om advarsel på orden og oppførsel, og da var jeg så redd for å ta det med hjem at jeg endte opp i et møte med helsesøster og lærer. foreldrene mine fikk vite om brevet samme dagen, og da sa de at om dette skjedde igjen så ville de ikke si hva som skjedde engang. læreren min sa at om det ikke blir bedre hjemme så må de ta det visere til barnevernet, er det nødvendig? noen tips?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du tar kontakt med oss!

Det høres ut som om du har det veldig vanskelig! Det er bra at du har snakket med helsesykepleier om dette og det er fint at du søker videre hjelp.

Alle kan bli sinte iblant, men det er ikke vanlig at foreldre ikke forstår og aksepterer at ungdom noen ganger kan gjøre dumme ting. Ungdom trenger støtte og veiledning i slike situasjoner, kjefting og trusler er rett og slett svært dårlig veiledning.

Du har rett på å ha et trygt hjem og få den omsorgen du trenger for å vokse og utvikle deg på en god måte. Dette gjelder selvsagt også når man har tatt dumme valg eller gjort ting som ikke har vært bra. Det er viktig at du også forstår at det ikke er ditt ansvar å løse disse problemene som har oppstått.

Det kan hende at helsesykepleier og lærer har rett i at de skal ta kontakt med barnevernet, men jeg kan likevel forstå at du blir usikker om dette er riktig, kanskje nettopp fordi du er engstelig for hvilke konsekvenser som det kan få.

Jeg vil derfor anbefale deg til å ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111, dette er gratis og du kan være anonym om du ønsker det. Her vil du få snakke med en hyggelig voksen som kan hjelpe deg videre.

Les gjerne også lenkene som ligger under.

Jeg håper at svaret mitt kan hjelpe deg et stykke på vei!

Mvh familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 31.3.2019

Oppdatert: 31.3.2019