Mamma snakker alltid om min atferd og manerer

Jente, 15

Jeg har skilte foreldre, og har siden så lenge jeg kan huske oppleve krangling hos både pappa og mamma. Nå som jeg er ungdom har kranglingen hos mamma blitt enda verre. Når hun kommer hjem fra jobb F.eks er det første hun gjør er å klage over noe enten jeg, broren min eller stefaren min har gjort. Oppsummert er hun konstant sur. Jeg har hatt kyssesyken i en stund nå, og derfor har jeg ligget for det meste i senga og vært dårlig. Dette skal mamma konstant kommentere, og at jeg er lat. I tillegg til at hun er optatt av sykdommen gir hun meg null rom for privatliv og kjeftingen attpåtil hjelper ikke for at jeg skal bli frisk. Hun truer meg om at hun skal ta fra meg penger, fjerna døra mi eller sende meg til faren min. Jeg bor for det meste hos moren min (annen hver helg hos pappa). Mamma snakker alltid om min adferd og mine manerer. Men jeg tenker bare på hennes. Selv km hun er voksen, har hun virkelig retten til å behandle meg på denne måten. Jeg tror ikke jeg orker det mer.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du tar kontakt med oss!

Det er ikke rart at du blir lei deg og oppgitt når du opplever mye krangling både hos din mamma og pappa. Familien og hjemmet skal være et sted for utvikling, støtte og veiledning- og et sted hvor man kan trives, slappe av og hente krefter.

Når det er blitt slik at man stadig havner i krangel med sine nærmeste har det ofte utviklet seg et negativ mønster. Man forventer at det skal bli en krangel og derfor uttrykker man seg deretter, dette blir igjen oppfattet som et angrep og man forsvarer seg. Dette gjentar seg i en slags spiral hvor ingen opplever å bli lyttet til eller forstått.

Alle foreldre blir sinte og kjefte iblant, men foreldre må ta ansvar for å gi barn veiledning og støtte på en god måte. Kjefting er stort sett dårlig veiledning. Har voksne vært for sinte er det på sin plass å be om unnskyldning.

Moren og faren din har imidlertid rett og plikt til å følge deg opp frem til du fyller 18 år. Dette gjelder blant annet grenser for hva du får lov til og hjelpe deg til å gjøre gode valg mht hvem du omgås og hjelpe deg til hvordan du best mulig kan ta vare på deg selv.

Det er ikke sikkert at moren din forstår hvor mye kranglingen rammer deg og hvor fortvilet du er. Det er viktig at du forteller henne det. Det kan nok i mange tilfeller være vanskelig, men en god start er alltid å gjøre det på en dag hvor det er rimelig grei stemning og at du er forberedt. Det kan kanskje være greit å skrive ned litt på forhånd.

Opplever du at du ikke blir hørt eller forstått i en slik samtale, vil jeg anbefale deg å snakke med en voksen som du stoler på. Dette kan være noen andre i familien/ nettverket eller du kan ta kontakt med helsesykepleier som er tilknyttet skolen din. Sammen kan dere finne ut hva som er nyttig hjelp i din situasjon.

Det er også mulig å få hjelp på et familievernkontor, dette er et gratis tilbud. Her arbeider det terapeuter som har god kunnskap i å hjelpe familiemedlemmer som av ulike grunner strever med å fungere sammen. Det er imidlertid foreldrene din som må ta kontakt for å gjøre en avtale.

Jeg håper at svaret mitt kan hjelpe deg et stykke på vei!

Ta gjerne kontakt igjen dersom du trenger det!

Mvh familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 8.5.2019

Oppdatert: 8.5.2019