Har skilte foreldre, vi krangler mye. Jeg føler meg ensom. Jente 15.

Hei

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at det er vanskelig å være deg om dagen. Du forteller om krangling hjemme og at du ikke har venner. Da høres det ut som det er få steder der du kan få støtte og oppmuntring. Det er ikke rart at du får det tøft da. Alle trenger støtte, alle trenger å føle at de hører til et sted. Når du merker at humøret ditt og hvordan du har det går ut over skolen, er det viktig og lurt at du sier ifra. 

Jeg lurer på om foreldrene dine vet at du føler deg ensom og at ting går dårligere på skolen? Selv om du har forsøkt å snakke med mamma om kranglingen kan det hende hun ikke har forstått hvordan du egentlig har det - i det store og hele. Og jeg lurer på om pappa vet noe i det hele tatt, om at du har det vanskelig nå? Det kan være lurt at du forsøker å snakke med dem litt mer. Snakk gjerne en gang dere ikke krangler, og det er rolig og godt tid. Start med den forelderen du føler det er størst sjanse for at vil forstå. Du trenger ikke kjefte eller klage på mamma/pappa, men du kan si noe om det du føler - spesielt med tanke på det at kranglingen går ut over skolen, og at du føler deg ensom. Dette er det viktig at de vet. 

Forsøk også å si noe om hvordan du skulle ønske dere kunne snakke sammen istedenfor at dere krangla. For når du ikke liker å krangle så betyr jo det samtidig at du liker noe annet. Jo mer man kan si om det man vil fremfor det man ikke vil, jo lettere er det å gjøre noe med problemet. 

Kanskje er det viktig for mamma og pappa å få høre at du syns de er veldig snille. Hvis du kjenner at du vil være mer sammen med dem uten at dere krangler, så si det til dem. Mange foreldre skjønner ikke at ungdommene deres egentlig vil være med dem eller at de ikke liker å krangle. De ser bare at ungdommen er sur eller går på rommet sitt. Og de tolker det kanskje som frekk oppførsel - og dermed kjefter de bare mer. Eller de lar ungdommen bare være i fred på rommet, enda det ikke er det man vil. Kjenner du deg igjen i dette?

Jeg håper du får til en prat med foreldrene dine. Det er viktig at du får støtte og omsorg fra dem og at de klarer å legge til rette for at også du kan trives i familien selv om du bor to forskjellige steder. Det er også viktig at de kan hjelpe deg med tanke på at det blir vanskeligere og vanskeligere på skolen om dagen. 

Du bør også tenke over om det også kunne være fint å snakke med noen andre om hvordan du har det, spesielt i forhold til det med skole og venner. Hva med å ta en tur til helsesykepleier på skolen din? Helsesykepleier kan masse om følelser og familieproblemer. Helsesykepleier er opptatt av deg og hvordan du har det. Han/hun er en fin link mellom skolen og deg, og kan hjelpe deg å snakke med læreren din om at det går dårligere på skolen om dagen og hva slags tiltak som kan gjøres. 

Sjekk også denne artikkelen om det å være alene for å få litt flere innspill til det du står i nå. Og under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler jeg tror du vil ha nytte av å lese.

Jeg håper svaret mitt var til nytte, og jeg håper det vil hjelpe å prate med noen om hvordan du har det. Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten