Jeg vil at pappa skal få full foreldrerett

Hei

Takk for at du tar kontakt med oss! Jeg forstår at du er fortvilet når det er så mye krangel og konflikt mellom deg og moren din!

Alle kan bli sinte og kjefte noen ganger, men foreldre skal ikke irettesette barn gjennom utskjelling. Foreldre må ta ansvar ved å lytte til, veilede og støtte på barna på en god måte, sinne, kjeft er stort sett en svært lite hensiktsmessig veiledning.

Har voksne vært for sinte skal de også be om unnskyldning for sin oppførsel.

Det står i barneloven at foreldre ikke skal gjøre noe mot barna sine som kan skade eller gjøre barna vondt fysisk eller psykisk. Dette gjelder både å få det vondt i kroppen eller vondt inne i seg. Foreldre har derfor et stort ansvar for å sjekke ut og forsøke å forstå hvordan barn har det i det daglige.

Det er viktig at du forteller moren din at du ikke orker å ha det slik. Det kan være lurt å ta en slik samtale en dag det er rimelig fredelig stemning hjemme. Det er viktig at du også snakker med pappaen din om hvordan du har det.

Jeg er litt usikker på hva du legger i ditt ønske om at pappaen din skal ha full foreldrerett. Er det slik at du ønsker å bo hos ham fast? I så fall heter dette nå fast bosted hos en av foreldre- og den andre blir da en samværsforelder. Den forelderen som har fast bosted for barnet kan bestemme mer over det som foregår i dagliglivet til barnet- enn den andre. Den har også mer rett til å bestemme om hvor i landet barnet (og forelderen) skal bo. Samværsforelderen bestemmer og følger opp det som barnet trenger når barnet er på samvær. Hvor mye samvær det skal være må foreldrene dine blir enige om. Det er mange som bruker et familievernkontor til dette, mens noen klarer å bli enige på egenhånd. Bruker man familievernkontor kan du be om at du får komme til en egen samtale med terapeuten slik at du får si det du ønsker. Det er vanlig å ha samtaler med barnet i slike saker.

Det går også an å få hjelp av terapeut ved et familievernkontor til å snakke om det som er vanskelig i forholdet til moren din- dette er ofte nyttig. Men det første steget blir uansett at du sier ifra til en av foreldrene din eller begge.

Opplever du ikke å bli forstått eller lyttet til i en slik samtale, kan du evt ta kontakt med helsesykepleier på skolen din for å drøfte saken.Sammen kan dere bli enig om hva som vil være nyttig hjelp i din situasjon.

Jeg håper at svaret mitt kan hjelpe deg et stykke på vei! Les gjerne artiklene som ligger under, her er det mange nyttige råd og tips for deg.

Mvh familieterapeuten.