Spørsmål og svar

Tror jeg er deprimert, og jeg er utmattet av livet. Hva gjør jeg?

Jente, 15

Jeg tror jeg er deprimert De siste månedene har mye endret seg. Pappa skal flytte inn med kjæresten sin som jeg ikke liker. Broren min er autistisk og behandler meg ikke bra, noe pappa lar han uten konsekvenser. Pappa har gitt meg og gir meg regelmessige angstanfall. Jeg skal kanskje bytte skole til sommeren og hater å lyve for vennene mine om dette. Hver morgen våkner jeg og må dra meg selv ut av sengen. Jeg er utmattet av livet og orker ikke mer. Jeg vil reise fra alle sammen som gjør livet komplisert. Jeg vil slippe alle kommentarene, blikkene og dømmingen. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært bedre om jeg ikke var her. Jeg merker at jeg stenger meg selv inne, at jeg mister kontrollen. Har snakket med helsesykepleier om det meste, men føler meg bare verre etterpå. Jeg har vanskeligheter for å åpne meg for mennesker etter tidligere forhold med voksne og andre. Jeg prøver å være alt for alle rundt meg, men etter 10 år orker jeg bare ikke mer. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei

Kjære jente på 15 år. Du beskriver mye fra livet ditt som høres veldig vanskelig og sammensatt ut. Du har vært hos helsesykepleier, men det hjelper ikke å snakke med henne, sier du. Det er bra at du har bedt om hjelp og så er kanskje tiden inne for å få en annen type hjelp og utredning.

Jeg prøver å dele det litt opp:

- Hjemmesituasjon: Broren din behandler deg dårlig, faren din tar ikke tak i dette. Faren din skal snart bli samboer med en du ikke liker. Du føler du får angst. Dette alene gjør meg bekymret. Du sier ikke noe om din mor. Hvis du har andre voksne i familien som kan hjelpe  deg, slik at du kan bo et annet sted fremover, hadde det kanskje hjulpet deg? Du kan kontakte barnevernet i din kommune, og be om hjelp, spør helsesykepleier om dette.

- Skolebytte: Du snakker om ny skole til høsten. Du får mye kommentarer og blikk, og høres ikke ut som du kan være deg selv sammen med vennene dine. Hvis du har en eller to gode nære venner, foreslår jeg at du snakker åpent  med han/henne slik at du kan få støtte på det valget du tar, og forståelse for at dette er utmattende. Noen ganger er det lettere å starte på nytt, men det er også viktig å ta vare på de man vet man kan stole på og som er ordentlige venner. Et godt vennskap kan gjøre at man har det bedre der man er.

Psykisk helse: Du beskriver at du både er deprimert og har angst. Dette gjør at du mister kontrollen og ikke vet hvordan du skal fortsette og holde ut. Du har holdt ut veldig lenge og vet at det er noe du er god på. Ikke gi opp! Du skal få det bedre, med riktig hjelp.

I noen kommuner har man Familieteam, eller psykisk helseteam som kan hjelpe både hjemme og i skolesituasjon. Sjekk med helsesykepleier hvilke muligheter dere har i kommunen din, slik at du kan få hjelp på alle plan du har det vanskelig. Lærer/rådgiver bør også være med å hjelpe til i vurderingen i fht skolemiljø og skolebytte. Selv om du ikke føler at samtaler hos helsesykepleier har hjulpet, har hun masse kunnskap om hvor du kan få mer hjelp enn det du har fått hittil. Hvis du synes det er vanskelig så kan du be henne/andre voksne på skolen lese dette du har skrevet til oss.

Hvis du vil snakke med noen anonymt, eller chatte kan du lese her hvor du kan henvende deg.

Jeg har tro på deg!

 

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 8.4.2019

Oppdatert: 8.4.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål