Jeg mistet mamma for 1 mnd siden, er veldig lei meg. Er jeg deprimert?

Hei, jente på 15 år!

Kjære deg, så vondt å høre at du har mistet din mor <3 Det å miste våre nærmeste er noe av det aller vanskeligste vi mennesker opplever. Det kan føles helt håpløst og vondt at man skal gå videre uten den man er glad i. Det er tungt og vanskelig og helt naturlig at du ikke klarer å fungere som "vanlig" nå. Ettersom du er såpass ung kan det hende at du ikke har mistet så mange (eller kanskje ingen) før og det kan være ekstra tungt å kjenne på sorg for første gang fordi man ikke vet helt hva som skjer og hvordan man skal forholde seg til det. Jeg forstår godt at du lurer på om dette er depresjon fordi det kan ha mange likhetstrekk. 

Jeg tenker at det du opplever nå er sorg og det er ikke det samme som depresjon. Depresjon kan komme uten noen spesiell grunn og man trenger ikke å ha en utløsende faktor for å komme inn i en depresjon. Når det gjelder sorg så tenker vi heller på det som en tapsfølelse - på en måte at det er baksiden av kjærlighet. Altså at det å være glad i noen gir sorg når den personen er borte. Det er helt naturlig at dette skjer og alle tingene du forklarer (vanskelig å være på skolen, vanskelig å trene, dårlig søvn, lite sosial osv) er helt vanlig når man er i sorg. Sorg er ikke en lidelse (som depresjon) men en helt naturlig reaksjon på å miste noen som står oss nær.   

Det er likevel slik at du absolutt kan snakke med noen om sorgen din! Du kommer med kjempegode forslag selv til hvor du kan henvende deg. Et naturlig førstevalg vil kanskje å gå til helsesøster (nå kalt "helsesykepleier") på skolen din dersom dette er enklest for deg. Det er også mulig å snakke med lege eller psykolog på helsestasjon for ungdom. Dette er gratis. Mange vil synes det er okei å få snakket med en lærer eller rådgiver også for å høre litt om man kan få litt tilrettelagt på skolen i den vanskelige tiden. 

Jeg vil råde deg til å ikke sette så store krav til deg selv akkurat nå. Det å miste sin mor eller andre man er glad i er en stor påkjenning. Det er mye man skal gjennom av tanker og følelser. Sorg går gjerne i "bølger". Med dette mener jeg at noen dager så kjenner man kanskje ekstra sterkt på sorgen og er fullstendig fortvilet, andre dager klarer man å fokusere på andre ting og har det gøy og fint. Det kan også svinge voldsomt gjennom en dag - spesielt nå i starten. For de aller, aller fleste så går sorgen over i å bli mye mer håndterbar etterhvert. Du vil kunne klare å tenke på din mor uten den smerten som er i dag. Det høres kanskje rart ut - men det er slik sorg gjerne oppfører seg. 

Du trenger ikke å stresse med å komme tilbake i alle de vanlige rutinene dine med en gang. Men det er samtidig veldig lurt om du klarer å gjøre noen ting som gjør at du ikke bare sitter inne og har det vondt. Det er kjempeviktig å få i seg mat selv om det kanskje ikkje frister. Forsøk å spise jevnt gjennom dagen (helst fem måltider) og forsøk å legge deg/stå opp til ca samme tid hver dag og ikke sove på dagen. Det kan være fristende å sove bort smerten men da blir gjerne søvnen på natta dårligere. Det er også lurt å være sammen med folk man er glad i - enten om det er venner eller familie. Det kan friste å trekke seg unna - men det er ikke så lurt å sitte alene med tankene og følelsene sine. Vi sier gjerne at "delt sorg er halv sorg og delt glede er dobbel glede", altså at det hjelper å dele sine følelser med andre både når det gjelder gode og vonde. Det er også lurt om du kommer deg ut på litt turer/frisk luft uten at du trenger å trene på samme måte som før dersom du ikke orker det.

Sender deg mange gode klemmer, det vil bli bedre <3 

Med vennlig hilsen psykologen