Jeg er i sorg og lurer på om jeg er deprimert? Mistet noen 6 mnd siden

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du har spørsmål du lurer på.

Du forteller at noen du var veldig glad i gikk bort for litt over et halvt år siden og at du føler deg deprimert pga det. Jeg tenker at dette kalles sorg og at sorg ikke er depresjon. Det er helt naturlig at vi reagerer med sorg i etterkant av et dødsfall og at det er noe annet enn en psykisk lidelse (depresjon). Når det er sagt så kan absolutt sorg gå over i en depresjon men da tenker jeg det har gått lengre tid enn et halvt år. Det at du reagerer med sorg på at noen du var glad i er død er gjerne det vi kaller "kjærlighetens bakside" - når noen som er betydelige for oss forlater livet blir også vårt liv preget av det - og sorgen har en tendens til å være mest intens i starten (selv om dette kan svinge/bølge).

Når det gjelder "psykiske murer" så lurer jeg på om du mener at du ikke har kontakt med følelsene dine og heller kjenner at du er tom/flat. Dette kan være en reaksjon som vi får dersom vi synes følelsene våre enten er overveldende eller vanskelige å snakke om. Da kan vi bevisst eller ubevisst "stenge av" slik at vi ikke trenger å forholde oss til følelsene våre og ikke trenger å vise dem til andre heller. Det kan godt hende at du har det sånn ettersom du er veldig klar på at du ikke vil snakke med noen (som du nevner i punkt 3 i spørsmålet ditt). Kanskje synes du det er skummelt eller vanskelig å vise følelser enten fordi du er redd for hvordan andre skal reagere på at du viser følelser eller at du synes det er skummelt å kjenne på følelser selv.

Når det gjelder det å komme over sorgen så er det noe som tar tid og ikke noe vi kan tvinge frem. Det som er lurt når vi har det vanskelig er å forsøke å gjøre fine ting sammen med de vi er glad i og tillate seg å ha det bra de periodene vi har det bra. Mange kan kjenne at det er vanskelig å gjøre aktiviteter som man før likte fordi livet føles tyngre når vi er i sorg. Og det er naturlig og vanlig. Samtidig er det viktig å ikke trekke seg fra alt og bli med på en del aktiviteter og ting som vi egentlig liker for å øve seg på å "leve normalt" selv om sorgen er fremtredende. Det er også viktig å ha fokus på å behandle seg selv bra med tanke på gode rutiner - forsøk å få i deg nok mat/måltider, få nok søvn og få litt frisk luft og fysisk aktivitet hver dag.

Jeg ønsker deg bare det beste. Husk at sorg går i bølger og det er helt naturlig at den fortsatt er sterk etter 6 mnd. Det vil føles annerledes etterhvert og sorgen vil ikke kjennes like tett på hele tiden.

Med vennlig hilsen psykologen