Jeg er redd for hva som skjer når jeg mister læreren min

Hei,

Så fint at du har en lærer og venner som du opplever som gode mot deg og du trives med. Det er jo egentlig en veldig fin ting.

Likevel så skjønner jeg at det kan bli stressende å tenke på å miste dem. Spesielt når du har det som du beskriver, at du ofte er trist og lei. Da blir du naturlig nok enda mer ute av deg ved tanken på at livet ditt kommer til å endre seg i fremtiden.

Et generelt råd når tanker om fremtiden blir overveldende og stressende er å ikke tenke for langt frem. For selv om du kjenner deg sikker på at det ikke kommer til å gå bra når du blir ferdig med matte og du blir ferdig med skolen du går på nå, så er det ingen som vet sikkert hvordan fremtiden blir.

Det kan hende det blir en krise for deg, det kan hende det går bedre enn du tror nå. Uansett kommer det til å være en situasjon som går over. Du vil bli kjente med flere mennesker og oppleve nye ting, og ingen følelse varer evig.

Det er heller ikke sånn at vi fullstendig mister folk, selv om det skulle være sånn at vi aldri ser dem igjen. De forholdene vi har hatt til mennesker i løpet av livet lever litt videre i oss uansett hva som skjer.

Når du senere i livet står overfor et vanskelig problem å løse så vil du sikkert kunne komme på mattelæreren din og tenker "hva ville han sagt nå".

Hvis du mister kontakt med noen av vennene du har nå så vil de likevel ha kunnet hjulpet deg til å få venner siden. Du vil kjenne igjen de folka som får deg til å føle deg bra, og vite at de er sånne folk du vil ha rundt deg, vil ha som venner.

Det du beskriver her høres ut som du er redd for sorg og smerte du kan kjenne når mattelæreren din ikke skal være læreren din lenger. Det kan jeg forstå, men jeg tror at i stede for å løse det med død eller skade er det bedre for deg å snakke med noen om det.

Livet endrer seg hele tiden, og noen ganger opplever vi ting vi skulle ønske vi ikke opplevde. For eksempel knytter vi oss til hverandre, noe som er kjempefint og kilden til mye av det beste i livet. Men det betyr at det gjør vondt når vi ikke kan være sammen lenger.

Det kan vi ikke alltid styre, men vi kan i alle fall hjelpe og trøste hverandre gjennom det. Snakk med venner eller familie eller profesjonelle hjelpere om det du er redd for, og forsøk å ikke tenke for langt frem resten av tiden.

Nyt øyeblikkene du har akkurat nå, og forsøk å samle dem i minnene dine så du kan ta de med deg videre. Selv om du skulle bli trist og få det vanskelig når mattelæreren din slutter som læreren din, så kommer du til å bli glad igjen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no