Jeg begynner å like han og det skremmer meg litt...

Hei! Så fint at du skriver til oss, slik at du ikke er alene om tankene og det du er redd for. Jeg forstår at du er redd for at de tidligere erfaringene dine skal gjenta seg, eller at ting kanskje går for fort eller følelsesmessig blir utfordrende. Jeg forstår også at du synes det er litt skremmende at du begynner å like han.

Man er modig når man åpner seg opp, og er mottagelig for kjærlighet og forelskelse. Samtidig så er jo mye av hva livet handler om - kjærlighet, og da er det jo ganske så fint når man er så heldig å oppleve det og dele det med noen. Eller at man i hvert fall kjenner på de kjærlige følelsene for og/eller sammen med noen.

Evnen til å vise at man er glad i noen, eller det å bli glad i noen eller elske, det er evner du ikke skal være redd for men heller omfavne.

Dette er naturlige redsler å ha, spesielt etter å ha opplevd det du har. Selv om dette, så tror jeg ikke du skal være redd for selve kjærligheten. For kjærlighet er god, ren og varm.

Hvis det er dette du begynner å føle med han, så er dette gode ting. Mange er redd for å si hva de føler, og da kan det være som en trykkoker inni oss. Vi vet ikke helt hva vi skal si eller gjøre, for kroppen, hodet og hjertet forteller oss en ting, også oppfører vi oss på en annen måte.

Så mitt beste råd til deg er at du føler på magefølelsen din og lytter til deg selv. Det er kanskje ikke alt du ønsker å dele med han helt ennå, og noen tanker og følelser kan være mer ønsker og drømmer for fremtiden, mer enn der dere er nå.

Men jeg tenker at det beste du kan gjøre er å være tro mot deg selv. Hvordan har jeg det nå? Hva er det som gjør at jeg har det bra? Hva er det som jeg kjenner på som er bra i møtet med han? Er det noe jeg savner? Hva er jeg redd for? Sånn egentlig?

Så kan det være greit å snakke litt med han og fortelle han at du liker han og at det er noen ting du tenker litt på. Kanskje han kan være der for deg? Kanskje det blir litt lettere da?

Jeg tenker også at det kan være godt å snakke med noen om det. Det hjelper ofte å dele tankene med noen man er trygg på og stoler på.

Siden du har noen dårlige erfaringer så kan det være godt å jobbe litt med disse også, slik at du ikke er alene om det. Her foreslår jeg helse sykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din.

Du trenger ikke å være alene om tanker og følelser, men da må du også ta kontakt med en fagperson eller en klok voksen du kan betro deg til. Vi har også noen artikler som kan hjelpe deg, les disse - de ligger under svaret.

Sender deg en varm klem!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.