Jeg har en tendens til å undertrykke følelser. Hva gjør jeg?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller hvordan du har det. Det du beskriver er ganske komplekst, for det handler både om "innhold og forhold" - altså hvordan du har det inni deg, og han har det inni seg, og hvordan ting er relasjon til dette.

Og her kan man jo være litt ulike - uten at det er noe problem. Det er bare at man er litt forskjellige.

La oss se på det sammen du og jeg, og se om vi ikke kan reflektere litt. Vi skal ikke finne et enkelt svar, men heller prøve å se det fra ulike vinkler:

1. Du har en kjæreste som er god til å “lese andre” og som leser deg. Det tenker jeg er en god ting. Den egenskapen lurer jeg på om du også kanskje har. Stemmer det?
2. Jeg leser også at han kan være litt direkte, og det kan også være bra. Men det er ikke alt som spør direkte, som trengs å svares direkte. Her er forskjellen. Kan det være at du ikke alltid er så direkte? Spesielt til det med følelser og tanker, som kanskje er både direkte og indirekte?
3. Men jeg tror kanskje at dere bør snakke litt om og anerkjenne de tingene som er like og forskjellige med dere. For når jeg leser spørsmålet ditt, så lurer jeg på om det er bra for deg å svare på noe så direkte. Jeg har selv en venn som pleier å si: hva tenker du på? Og det hender at jeg kjenner at - det vil jeg ikke svare på eller kan jeg ikke svare på (selv om det ikke er noe gærent i det jeg tenker på, og ikke noe gærent med spørsmålet hans).
4. Lommelykten: Iblant så er livet, eller øyeblikket, litt som en lyskaster/lommelykt. Altså: det man lyser på det ser man, også vil det være noen skygger rundt og litt mørke.
   
   Poenget med det jeg sier er at det man tenker på, kan både befinner seg i mørket, skyggen og i lyset. Så når han sier: “hva tenker du på”, og stiller spørsmålet til deg - som en lommelykt - så vil det kanskje bli litt lyst, og vanskelig å finne ord til de tankene man sitter med eller de følelsene man kjenner på - de tingene som er i skyggen eller i mørket.
   
5. Det er heller ikke alt som man tenker på som man ønsker å dele med andre, og det er ikke alt man skal dele heller.
   
   For eksempel hvis man er redd for at kjæresten skal forlate en, og den tanken kan dette ned i hodet, så hjelper det ikke at man snakker om det hver gang.
   
   Da kan man si, nei det var bare noe jeg er redd for men det har vi snakket om før så jeg vil ikke gå inn i det igjen.
   Eller: det er privat. Eller: det har jeg faktisk ikke ord for. Kan jeg tenke litt mer på det?
   Eller: nå satt jeg alene med mine ting. Det var ikke noe spesielt. Jeg deler med deg hvis jeg ønsker det.
6. Noen har alltid noe å si, og noen kan alltid si hva de tenker. Sånn er de bare. Men de aller færreste av oss er sånn - at det man tenker kan man si rett ut. Det er gjerne mange tanker samtidig.
   
7. Når du da forteller at det hender at du gråter, så forteller det også at det er mange følelser under der. Da kan det å sortere tankene ved hjelp av artiklene under eller appen.
8. Det å snakke med kjæresten din om dette kan også være til hjelp. Hva med å vise det jeg skriver her, eller snakke litt om de ulike sidene:
   at man kan dele ting med hverandre, og fortelle hva man tenker på, men at det er noen ganger man ikke helt vet det selv, eller kanskje ikke ønsker å dele?
9. Jeg tror også det å snakke med sammen med helsestasjon for ungdom, en klok voksen, eller en god venn kan være fint. Det er bra å dele ting med kjærsten, men det er ikke alt man kan eller skal dele heller.

Her var det mange tanker fra min side i dag. Noen vil kunne gi gjenklang hos deg, mens andre passer ikke. Kjenn etter hva som passer best for deg, og støtt deg på appene og artiklene.

Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.