Kan det være det beste for begge sin del at vi gjør det slutt?

Hei! Jeg tror du sender inn et viktig spørsmål, som mange kan lure på.

Er kjærlighet nok? VI elsker hverandre - hva skal vi gjøre med hverandre? Og hadde det vært best om vi slo opp? Eller skal vi prøve mer?

Jeg kan desverre ikke gi deg et klart og tydelig svar på det, men jeg kan være her med deg og reflektere litt. Er det OK for deg?

Her er noen av mine refleksjoner:

Det er noen ting man gjerne bør være enige om i et parforhold, eller finne en felles forståelse for; dette gjeldende hvordan man lever livet sitt, bruk av tid, prioriteringer og hvor investert man ønsker/kan/vil være i forholdet.

Så kan det være at man er litt forskjellige på ting, men at man finner gode løsninger. Eller den gylne middelvei, som vi gjerne kaller det.

Når man krangler mye, eller kjenner på tvil eller vanskeligheter, er det gjerne fordi det berører noe som er viktig for oss.

Det vil si; det er noe i deg, eller som skjer i deg, som er viktig for deg - og mest sannsynlig er det det for henne også.

Spørsmålet blir heller da: kan vi forstå hverandre, og hva det er som er viktig for den andre? Kan vi sammen eller alene svare på spørsmålet: hva er det jeg vil? Hva er det den andre vil? Hva er det vi vil?

Jeg tror at man kan komme langt med kjærlighet. Jeg tror at kjærligheten kan være tålmodig, romslig, raus, varm og inkluderende. Men den kan ikke alltid løse praktiske problemer, eller gjøre at man blir enige om ting man er grunnleggende uenige om.

Vi sier gjerne i parterapi at det er noen problemer et par kommer inn i forholdet, og som de aldri kanskje vil løse. Altså de må enten lære seg å leve med dem, eller så er det stor sjanse for at det ikke går.

Slik som for eksempel at den ene ønsker seg en hund, og den andre foretrekker katt. Kanskje blir man aldri enige om dette, nettopp fordi de er uenige. Men kan det være at man finner måter å leve med disse uenighetene på? Eller at det kanskje ikke blir så viktig allikevel?

Det er her spørsmålet ligger tenker jeg, og kanskje noe av svaret på om dere kan dele en god felles framtid for begge. Vil dere kunne snakke om, og “komme over” utfordringene deres, eller vil de alltid være der? Finnes det noen løsninger på dem, eller blir det vanskelig for dere å ha en relasjon, selv om dere er glad i hverandre?

Når man tør å være ærlig med seg selv og den andre, så vil man også kunne åpne opp for å få noen svar på det som er viktig for en. Og i de svarene tror jeg at dere vil kjenne på: skal vi bli? Eller skal vi gå?

Artiklene under kan være til hjelp, en fagperson er gjerne god og snakke med slik som helsesykepleier på skolen, eller helsestasjon for ungdom, og chatten under har god erfaring med utfordringer i parforholdet.

Ta vare på deg selv, og vær god mot deg selv. Kjenn etter hva som er viktig for deg, og se om du ikke kan inkludere kjæresten din inn i det perspektivet - og også se om hun ikke kan invitere deg inn i hennes.

Ønsker deg og dere alt godt, og sender en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.