Jeg vet ikke om jeg vil være sammen med han i framtida. Hva skal jeg gjøre?

Hei! Så fint og reflektert du skriver til oss. Jeg leser at dette er noe du har tenkt en del på. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det du skriver. At det er mye som er bra, og at du er veldig glad i han, men at dere kanskje ikke ønsker det samme i livet eller lever/kommer til å ville leve på samme måte.

Så er spørsmålet da; hva skal du gjøre? For dere har det jo bra nå?

Jeg kan ikke svare på når du eventuelt skal gå fra han, men jeg kan gi deg noen refleksjoner.

Det er en del mennesker som er i relasjoner som kanskje ikke har en framtid, selv om de vet dette selv. Hva dette er motivert av er forskjellig. Vi kan være glad i den andre, ønske å være sammen så lenge man kan, trygghet/komfort, være redd for å være alene eller ønske om nærhet.

For noen føles dette helt OK, og de fortrenger eventuelle tanker og følelser om dette er etisk eller moralsk korrekt i kjærlighetens språk. For da blir spørsmålet, hva er etisk og riktig å gjøre? Og hvem kan svare på det?

For om man ikke ønsker å være med noen videre, som kanskje ønsker å være med deg, så er man jo ikke helt ærlig? Eller er vi det? Noen er ærlige, og da kan det være at det blir slutt, eller så går den andre parten - ofte de som er redde for å bli forlatt - med på at man fortsetter forholdet en stund til. Om dette er sunt eller ikke, det er en annen diskusjon. Men om vi holder oss til temaet i refleksjonen her. Deg og han.

Så tenker jeg: det er ikke alle vi er glade i som vi kan være sammen med. Som regel vil den følelsen du har bare vokse seg sterkere med tiden, og du kan oppleve at det vil føles mindre og mindre riktig av å være sammen. Da er det viktig at du stoler på magefølen din og hjertet ditt - for du må være tro mot deg selv. Det er bedre å slå opp med noen og si at jeg ønsker deg det aller beste, og jeg er glad i deg, men jeg ser ikke for meg en felles framtid lengre fram.

Da kan han også få muligheten til å møte noen som ønsker seg det samme som han gjør.

I blant så hender det når man får en liten pause fra hverandre, at man kjenner på at vi kan kanskje være riktige for hverandre allikevel. Kanskje vi kan forene våre veier?

Mennesker opplever i alle aldre at man vokser fra hverandre, og det er helt naturlig. Noen ganger så kan man forene forskjellene, og møtes på midten, men man skal ikke gjøre det for mye for da kan man være i fare av å utslette seg selv og hva som er viktig for en.

Jeg tenker at disse tankene er noe du kan lufte med han, uten at det trenger å ende i brudd. Jeg er redd for at vi kanskje ikke ønsker det samme i framtiden. Hva tenker du om det?

Om du føler at du ikke ønsker å være i forholdet lenger, så er det best å gjøre det slutt. Selv om han har det vondt og vanskelig psykisk. Da får du eventuelt henvise han til helsepersonell, som fastlege, helsesykepleier på skolen eller si til noen du kjenner som er nær han, at du er redd for han. Det er lov. - Men du skal ikke være sammen med noen som du ikke ønsker å være med. Du er sterk, og reflektert, og jeg synes du er modig som ser frem i tid, og vet hva du tror er bra for deg og ikke. Ikke vær redd for å gjøre det som er bra for deg. Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.