Tror du vi kan redde forholdet?

Hei! Så fint du skriver inn til oss, slik at du ikke er alene om om å tenke på det.

Problemstillingen du tar opp her, får jeg veldig ofte i terapirommet når jeg har familieterapi/parterapi. Så jeg tror den er gjenkjennelig for mange.

Det er ikke unormalt at man blir litt stresset eller overveldet når man tar store seg i livet; som å kjøpe bolig sammen, og tenke på å stifte familie sammen.

Samtidig så kan det skape masse (unødvendig) kaos hvis de to veiene: singel og fri vs samboer og barn står like sterkt, da man kan bare velge en. - Og her tror jeg man ikke bør ta forhastede beslutninger. Spesielt når det gjelder det med barn.

Mitt beste råd til deg og dere er å gå i terapi, og oppsøke familievernkontoret. Ja, de prioriterer familier med barn, men be om å bli satt på liste. Eller at dere går noen ganger i terapi eventuelt privat eller ved helsestasjon for ungdom, det er gratis.

Det kan koste å gå privat, men det koster også å såre hverandre og være usikre på forholdet og hvor man står, og eventuelt begynne å løse opp en relasjon som begge kanskje egentlig vil være i, eller satse på noe som ikke bør være mer. Jeg tenker spesielt på det med barn inni bildet. Så dere må finne ut av ting. Og han må finne ut av ting. Og du, faktisk. Du må også finne ut av ting. Når man opplever at partneren er usikker, så gjør det noe med en selv også.

Så til det neste. Du spør om dere kan redde forholdet. Her er det altså to som må vite hva de vil, og jobbe for et felles mål.

Spørsmålet er om han er der nå? Kan han gi deg det? Eller må dere navigere i noe sammen før dere kan finne tilbake til stabiliteten. Man kan være glad i noen, trives med dem, og ville være med dem - samtidig som at man vil være alene. Det er ikke alltid kjærlighet er nok i seg selv, man må ville det - og her ville det samme - , og ville gjøre det, - og fortsette å gjøre det.

Noen ganger kan det hjelpe å ta en pause fra hverandre. Ikke en pause som i å stoppe forholdet og være med andre, men en pause med at dere har litt tid fra hverandre hvor dere har noen dager fra hverandre, gjør andre ting, og får litt pusterom.

Forhåpentligvis vil dette kunne gi en ro til at de tankene som ulmer i bakgrunnen får komme fram, og at dere begge to får et litt mer svar på hva dere vil. Noen ganger så kan dette ta tid å finne ut av; skal vi være sammen eller ikke? Og det kan være verdt å gi det den tiden.

Andre ganger så er det at den ene vil mer enn den andre, og da kan det være tungt. Tungt å kjenne på de følelsene, tungt å dra lasset alene, og tungt å føle seg avvist.

Det hender det er par som har hatt det fint hele veien, som kan gå igjennom en fase av usikkerhet, før de finner tilbake til det stabile og det gode som de delte før. Det er lov til å være usikker og det er lov til å tenke; hva, hvis, om? Men det bør ikke vare for lenge, og man bør sammen finne en vei ut av det. Eller at den som er usikker finner ut av tingene med seg selv alene, også tar man en prat da.

Jeg tenker at det er en del ting man kan forvente seg av den andre og ikke, se artikkelen under.

Til det å snakke med noen, så kan det være at det er ferieavvikling for en del kontoerer snart. Her kan chatten under være til hjelp i mellomtiden.

Ønsker dere alt godt og sender en varm klem <3 Ta vare på deg selv!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.