Jeg er generellt bare så innmari redd for å miste han. Hva gjør jeg?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller det du tenker og føler.

Først vil jeg si at jeg forstår godt hvordan du har det. Jeg har faktisk kjent på mye av det samme selv, og har hatt flere klienter som har fortalt om lignende opplevelser. Så du er ikke alene!

Det er litt det som er baksiden av medaljen, det å være glad i noen, at man da også kan miste.

Jeg tenker at siden det kjennes så mørkt inni deg når du tenker på det, så lurer jeg på om det hadde vært godt å snakke med noen om det.

For de tingene du skriver om her, er jo ting vi ikke helt har kontroll over, og da kan man også kjenne at tankene spinner.

Jeg vet om mennesker som har hatt godt av å snakke med en prest, en imam, en filosof, eller en ved et humanetisk forbund eller lignende, da de gjerne har utforsket og filosofert over spørsmål som kjærlighet, livet og døden, det "å vinne" og tape. Hvordan hadde det vært å ta kontakt med noen, og snakke litt med dem?

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller en klok venn.

Nå vet jeg at du har sendt inn spørsmål til oss, og jeg tror vi har noen artikler og verktøy som også kan være til hjelp. Men det å bære på denne frykten som skyldes over deg når du kjenner på det, det kan være tungt å bære på alene.

Til hvordan du kan hjelpe deg selv med å kanskje leve bedre med denne redselen, så tror jeg verktøyene tankevirus og grubl vil kunne være til hjelp for deg.

Dette sammen med artikkelen om “redd for at kjæresten skal gjøre det slutt”, selv om det ikke er at han skal gjøre det slutt som er hovedredselen her for deg, men mer at du skal miste han.

Selv om det, tror jeg kanskje den kan være til hjelp.

Utover det så tenker jeg at det går an å finne noen setninger å si til seg selv når du kjenner på redsel, så kan du si til deg selv. For eksempel setningen:

“hva om det går bra?” Dette er en setning hjernen ikke har en respons på når man krisemaksimerer. Fordi da er den så opptatt av scenarior som “hva, hvis, etc.” Når du da sier til deg selv “hva om det går bra?” så snur du hjernens perspektiv til å tenke på en annen måte.

For det kan være at det gjør nettopp det - At dere får masse tid sammen, til å utforske hverandre og livet.

Håper noe av dette var til hjelp!

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.