Jeg er veldig usikker i forholdet jeg er i, samtidig veldig sikker! Hjelp!

Hei! Så fint at du sender inn spørsmål til oss, og ikke bærer på det alene. Når vi er usikker så er det gjerne noe som er viktig for oss. Og her opplever jeg at du har usikkerhet og sikkerhet blandet flere steder. - Da er det ikke rart at det blir litt kaos.

Fra min side så tenker jeg det er viktige spørsmål du stiller deg selv, og jeg tror det hadde vært godt for deg å få en ro rundt disse - ihvertfall for en stund.

Jeg tenker at hvis det er en sunn og god relasjon, og dere er glade i hverandre - så er det synd å miste det hvis alternativet er å være alene og “begynne på nytt”. Jeg vet om flere par som har vært sammen fra tidlig alder, og som klarer å “vokse både sammen og alene i livet” på en god måte. Så det er muligheter for det.

På den andre siden, hvis du kjenner på at du ofte går tilbake til tanken om å bryte ut av relasjonen, så er dette noe å vurdere. Slik at det spørsmålet ikke til stadighet kommer tilbake. Til det tenker jeg om det er vanskelig for deg å ha tillit til kjæresten din, eller det at du ønsker å finne ut av ting på egenhånd.

Når jeg leste spørsmålet ditt kom jeg på en vandrehistorie jeg gjerne ønsker å dele med deg. Den går slik:

Det var en gang en mann som besøkte en munk. Han fortalte han at han søkte svar på de store spørsmål i livet. Da svarte munken: du har alle svarene dine inni deg - lytt innover.

Når du starter med å lytte innover, og du kommer forbi alt kaos av tanker og følelser og ting man sette ord på - og ikke kan sette ord på - så stiller du deg selv spørsmålet:

“hva er det jeg vil?” Spør igjen, og igjen og igjen. Hva er det jeg vil? Hva er det jeg vil? Hva er det jeg vil?"

Jeg tror at svaret på hva du vil - vil være litt forskjellig - for det er flere svar til ulike scenarier.

Når du er nysgjerrig på deg selv og utforsker tanker og følelser til de ulike scenarioene - så vil du også kjenne etter hva som rører seg i deg.

Her kan du for eksempel stille deg selv følgende spørsmål: Å fortsette å være i et forhold hvor man har måttet bygge opp tillit og nå opplever at man har den? Å fortsette å være med ungdomskjæresten, og satse på det? Å være singel og finne ut av ting på egen hånd? Å være singel for å kunne med andre? Eller noe annet?

Når du kjenner etter: hvordan hadde det vært… så vil du kanskje kjenne en dragning mot ja eller nei.

På den måten kan du forhåpentligvis finne noen flere svar inni deg.

Jeg tenker også at det er fint at du kanskje snakker med noen om det, som ikke er kjæresten din. Det er jo store ting du tenker på om livet og relasjoner, og da er det godt å ikke være alene om det. Her kan en klok voksen være til hjelp, helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen eller rundt og tenke og gruble alene.

Jeg tror også at artiklene under og verktøyene jeg har lagt ved kan være til hjelp - så les disse.

Ta vare på deg selv og ønsker deg alt godt <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.