Er det alltid sånn at man skal stole på magefølelsen?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er faktisk veldig vanlig. Det høres mer ut som overtenking enn en ekte “magefølelse” som prøver å advare deg om noe konkret.

Det du beskriver: “skurring”, “redd for fremtiden”, “vet ikke hvorfor”, “tenker mye”, “irrasjonelle magefølelser" treffer veldig sterkt på overtenking, ikke en reell varsellampe.

Når man har det veldig bra med noen, kan hjernen plutselig gå i: “Hva om jeg mister dette?” Og så prøver den å “forberede seg” ved å skape tvil: “Hva om det ikke varer?” “Hva om dette er feil?” eller “Hva om følelsen betyr noe?” Men egentlig er det bare frykt for å miste noe som er viktig.

Jo mer du analyserer følelsen, prøver å “finne ut av den” og sjekker om den er der jo sterkere blir den.

Ikke prøv å “løse” følelsen. La den være der uten å gi den makt. Minn deg selv på fakta: “Jeg elsker han. Dette er bare en tanke/følelse, ikke sannhet.” Fortsett å være i forholdet som normalt.

Du kommer aldri til å få 100% garanti for at et forhold varer livet ut. Ingen får det. Så spørsmålet er ikke: “Kommer dette til å vare for alltid?” Men heller: “Har jeg det bra med han nå, og vil jeg være her?” Og svaret ditt virker ganske tydelig på et ja.

Vennlig hilsen

helsesykepleier