Har emetofobi (angst for å kaste opp), må jeg kaste opp for å bli bedre?
Gutt, 15
Hei Jeg tror at jeg lider av emetofobi. Dette har vart i litt over en måned nå og jeg takler ikke dette mer. Jeg sliter med å gå på offentlige steder bla skole og butikker. Når jeg er på skolen så kan jeg kjenne at jeg får plutselig panikk, at det blir litt tungt å puste og jeg kan plutselig føle meg litt kvalm. Foreldrene mine tror ikke at det er noe som kalles for emetofobi og de sier bare at jeg innbiller det, og det gjør jeg sikkert og men nå kjenner jeg at jeg vil ha slutt på dette. Faren min sier at jeg kan bare gå å spy hvis jeg blir kvalm men jeg får litt panikk når jeg hører at folk snakker om oppkast. Jeg har lest at hvis du skal fjerne en fobi så må du utsette deg for den. Hvis dette stemmer må jeg kaste opp da? Faren min sier at jeg kan stappe fingrene ned i halsen men jeg vet ikke om det er sunt for kroppen. Jeg har sagt til han at jeg skal gjøre det men innerst inne så vet jeg at jeg kommer aldri til å gjøre det. Jeg hadde satt stor pris på et svar og hva jeg bør gjøre.
Svar
Hei, gutt på 15 år!
Takk for spørsmålet!
Det stemmer at det finnes noe som heter emetofobi - frykt for oppkast. Så dine foreldre har ikke rett her. Det høres også ut som om de bagatelliserer litt det du strever med - kanskje har de ikke forstått alvoret og hvor mye det går utover din hverdag. Det kan du forsøke å snakke med dem om dersom du klarer det. Det kan være lurt at de nærmeste vet hvordan man har det.
Det er helt naturlig at du blir kvalm av å ha angst/panikk. Når man får sterk angst eller eventuelt panikkanfall så går kroppen i alarmberedskap (forbereder seg på fare) og da blir fordøyelsen nedprioritert. Dette kan føre til kvalme. Dette er absolutt ikke farlig men kan være ubehagelig.
Foreldrene dine sier at du "innbiller" deg dette og det er heller ikke sant. Det som imidlertid er sannsynlig at skjer er at du overdriver hvor forferdelig det ville vært om du faktisk kastet opp. Du kan forsøke å stille deg selv spørsmål for hva du er mest redd for skal skje. De fleste vil nok være enige at å kaste opp er ekkelt, ubehagelig og ikke noe gøy. Men hos deg høres det ut som om angsten for at dette skal skje er det som ødelegger mest for deg i hverdagen. Det kan f.eks være at du er redd for å bli kvelt av ditt eget oppkast, at andre skal se at du kaster opp slik at du "lager en scene" eller andre katastrofetanker. Så kan du forsøke å se for deg hva som er det verste som kan skje og sannsynligheten for at dette skal inntreffe - og så vurdere om dette er så ille at du er villig til å bruke mye tid og energi på å forsøke å unngå det. Ofte er det denne unngåelsen og bekymringen som er det mest strevsomme i seg selv.
Dersom man skal behandle en fobi så har du rett i at en effektiv behandlingsform er eksponeringsterapi (altså å utsette seg for det man er redd for). Det stemmer også at man gjerne hadde blitt oppfordret til å kaste opp som del av en behandling fordi man ønsker å teste ut at det man er redd for faktisk ikke er farlig. Og vi vet at det å kaste opp ikke er farlig - tvert imot så er dette en effektiv og god respons kroppen har på å støte fra seg ting som ikke er bra for kroppen eller som gjør oss dårlig på andre måter. Altså er angsten/frykten din overdriven sett opp mot at det ikke er farlig å kaste opp slik at vi gjerne kaller det for fobi. Du kan lese mer om angst og litt om fobier her. Det er ikke farlig for kroppen å kaste opp og du spør om det er sunt for kroppen å stikke to fingre i halsen. Det er ikke farlig å gjøre dette når man ikke gjør det hver dag (noen med spiseforstyrrelser kaster opp veldig mye og det er ikke bra for kroppen og heller ikke for tennene). Så du kan trygt øve deg på å kaste opp dersom du tør det. Når man behandler emetofobi så vil noen gjerne bruke to fingre i halsen og andre ganger kan man bruke brekkmidler for å få "hjelp" av kroppen til å kaste opp.
Det jeg tenker du bør gjøre er at du snakker med noen utenom familien om fobien og angsten din. Det er ikke farlig å snakke med noen om dette - og det er ubehagelig å ha det sånn som du har det nå, spesielt fordi du sier det går utover det å gå på offentlige steder og skolen. Det høres ut som om angsten hemmer deg i hverdagen og slik skal du ikke behøve å ha det. Du kan enten gå til Helsestasjon for ungdom eller til fastlegen din. Begge deler kan du beskrive hvordan du har det og dere kan finne ut om du trenger henvisning til psykolog for å få ytterligere hjelp. Psykologer vet mye om hvordan man behandler fobier.
Ønsker deg masse lykke til og håper svaret mitt var til hjelp for deg. Legger ved ulike artikler du kan kiikke på!
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 23.4.2019
Oppdatert: 23.4.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål