Jeg tror jeg har emetofobi. Hvordan unngå å bli smittet?

Hei, jente på 14 år!

Du forteller om emetofobi (angst for å kaste opp) og spør om råd for å holde deg unna å bli smittet.

Svaret på dette er at det finnes ingen garanti for å ikke kaste opp og det som blir viktig er heller å bli kvitt angsten for å kaste opp heller enn å forsøke å ta kontroll over noe (det å unngå å kaste opp) som ikke går an å kontrollere.

Når det gjelder angst og fobier så er det slik at det å forsøke å holde angsten vekke og å forsøke å "forsikre seg" for at det man er redd for ikke skjer er det som blir det egentlige problemet. Ved å fortelle hjernen sin gjennom å forsøke å forsikre seg fra å ikke bli smittet forteller du til hjernen at det er farlig å bli smittet og farlig å kaste opp. Dette stemmer jo ikke - men angsten blir forsterket av dette signalet som du sender ut. Dermed blir du enda mer redd for det (å kaste opp) og bruker mer og mer krefter på å forsøke å forsikre eg om noe som du i realiteten aldri vil kunne forsikre deg 100% imot.

Det kan være lurt å snu på det og huske på at det er veldig lurt og bra at du kan kaste opp. Vi har denne funksjonen fordi kroppen skal klare å kvitte seg med ting som er dårlig for den - for eksempel mat som ikke er bra for oss eller andre giftige ting. Uten muligheten til å kaste opp hadde vi vært mer i fare. Nå har det å kaste opp blitt "din ultimate fiende" selv om det egentlig er "en venn".

Det som er lurt er å øve seg på å ta sjansen på å kunne bli smittet og å ikke forsøke å unngå dette. Det vil ikke fungere å kunne forsikre seg fra å bli smittet fordi du vil aldri kunne bli 100% sikker og da vil dette prosjektet bare lage problemer. Så kan du også tenke på hva som er det verste som kan skje? Dersom du kaster opp så har du fått erfaring med at det skjer. Veldig ofte er virkeligheten mye mindre skummel enn det man ser for seg i katastrofetanken. Nå har du kanskje sett for deg i katastrofetanker at det å kaste opp for alt i verden må unngås men i virkeligheten kommer det til å gå bra.

For å ta sjansen på å bli smittet bør du oppføre deg som normalt og oppføre deg som at du tar sjansen på å bli smittet. Du bør ikke forsøke å finne "sikringsstrategier" for å passe på at dette ikke skjer. Etterhvert som du oppfører deg annerledes vil hjernen registrere dette og angsten vil bli bedre.

Dersom du ikke klarer å snu mønsteret er det lurt å be om hjelp for å komme seg ut av angsten. Dette kan du gjøre gjennom å oppsøke fastlege for å få henvisning til BUP/psykolog.

Masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen