Har lyst til å flytte fra faren til moren min, men hvordan si det?

Hei du!

Du er i samme situasjon som mange ungdommer jeg treffer i jobben min på familievernkontoret. Som du sikkert vet, så har du rette til selv å bestemme hvor du vil bo hvis ikke det er veldig gode grunner for at du skal bo hos den ene forelderen. Med gode grunner, så mener jeg for eksempel rus, psykiatri eller andre ting som gjør at den ene forelderen ikke kan ta ansvar for deg.

Likevel kan jeg godt forstå at dette kan være vanskelig å få til. Du skriver at sist du nevnte dette for faren din, så ble han sur, skuffet og oppgitt - og du fikk dårlig samvittighet. Det skjønner jeg at du får. Likevel har jeg lyst til å si til deg at du ikke trenger ha dårlig samvittighet for om du tar valg som er til det beste for deg. Du kommer sikkert til å ha kontakt med faren din likevel? Han er den voksne, og må tåle dette selv om han har lov til å bli lei seg.

Har du snakket med moren din om dette? Hvis der er sånn at hun støtter deg og er enig med deg, så kan kanskje hun hjelpe deg å snakke med pappa? Hun kan bestille time på nærmeste familievernkontor hvis det er vanskelig for henne å snakke med faren din alene. Der kan du også få komme og si din mening.

Du kan også snakke med helsesykepleier eller sosiallærer på skolen for å få hjelp og råd i denne situasjonen.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)