Hvordan kan jeg bearbeide sorgen etter min bestemor?
Jente, 16
Hei. Etter at Bestemor døde brått i januar har hverdagen min blitt tung. Jeg har lite matlyst, følger lite med på skolen, er sur og trist. Det er flere grunner: -Mamma er enebarn så familien har hatt mye arbeid etter at Bestemor døde. Mamma er mye syk, og sykemeldt fra jobb fem til sommeren. Jeg er den eneste i huset som tar meg tid til å lytte til mammas passiarer om hvor vanskelig tinger. Dette blir jeg ganske nedtrykket av selv, og jeg blir minnet på sorgen hele tiden. Pappa jobber mye, og det er mye blitt mitt ansvar å forklare lillesøster (3 år) hva som skjer og passe henne på ettermiddagene. Snart kommer eksamens-og prøveperioden. Jeg har ikke tid og konsentrasjon til å øve. Jeg har en venninne som forventer at jeg er mye på besøk og jeg jobber. Begge foreldrene mine jobber på skolen, så føler at jeg ikke kan snakke med helsesøster om dette (kjenner familien godt). Jeg er redd for å bli deprimert eller syk (har mye migrene). Hvordan bedre situasjonen og få sogen på avstand? Takk.
Svar
Hei jente 16 år!
Vi er to som vil svare deg på dette spørsmålet, en helsesykepleier og en familieterapeut.
Så trist å høre at bestemoren din døde brått fra dere! Det er vondt å miste noen. Det at du sørger vil helt klar være noe av grunnen til at du både kjenner deg sliten, ukonsentrert og har lite matlyst. Det er helt naturlige sorgreaksjoner og det vil gå over etterhvert, dersom du får god støtte og får bearbeidet følelsene dine ved å prate om dem.
Samtidig forstår vi at du har tatt mye ansvar etter at bestemoren din døde, både for din lillesøster og for mamma. Dette kan være med på å gjøre situasjonen din mer vanskelig og tung, og det kan forverre din psykiske helse - fordi du ikke får den støtten du trenger.
Det er forståelig at mammaen din også har det skikkelig tøft oppi dette. Men likevel er det hun som er voksen, og som må ta tak når det blir for vanskelig hjemme. Sammen med pappa. Foreldrene dine må finne løsninger som er gode for dere barna og de må ta ansvar for at familien er trygg og stabil selv i sorgen. Hvis de ikke kan klare dette fordi de er syke/trenger mye støtte/må jobbe, må de sørge for å be om hjelp slik at du og søsteren din blir ivaretatt på andre måter og av andre voksne. For eksempel ved at andre familiemedlemmer stepper inn og bor hos dere i en periode, eller at dere får annen hjelp utenfra som kan kompensere for mamma og pappas manglende tilstedeværelse og evne til å støtte dere. Det er ikke din oppgave å passe på lillesøster alene, eller å være mammas eneste samtalepartner.
Vi vil råde deg til å snakke med noen du stoler på. Husk at helsesykepleier på skolen har taushetsplikt og du kan snakke med henne uten at foreldrene dine skal få vite noe. Selv om foreldrene dine jobber på skolen og helsesykepleier kjenner dine foreldre kan du være trygg. Hvis du syns det blir for vanskelig å gå til helsesykepleier på skolen kan du gå til helsestasjon for ungdom. Dette tilbudet skal finnes i alle kommuner og bydeler og der jobber både helsesykepleier og psykolog. Trolig jobber det en annen helsesykepleier der enn den som er på skolen din. Det er gratis å gå på helsestasjon for ungdom.
Ellers vil vi si, at når du opplever å bli mer nedtrykt av å lytte til mammaen din kan det hjelpe å faktisk fortelle henne dette. Du kan si at du forstår at hun trenger noen å prate med men at du syns det er vanskelig å vite hvordan du skal forholde deg til det hun sier. Du kan lytte, men det er ikke ditt ansvar å være den som skal hjelpe henne videre eller "bære" det hun sørger over. Forsøk å spørre moren din om hun kunne tenke seg å få hjelp. Kanskje trenger hun noen andre å snakke med? For eksempel kan hun kontakte den lokale psykiske helsetjenesten i kommunen/bydelen der dere bor. Det er litt som helsestasjon for ungdom, bare for voksne. Også dette er gratis!
Som du skjønner syns vi at du skal gjøre foreldrene dine oppmerksomme på hva du opplever hjemme. Ettersom faren din jobber mye og moren din selv er i dyp sorg er det ikke sikkert at noen av de skjønner hva denne situasjonen gjør med deg. Når man har det vanskelig selv er det ikke lett å se andres behov. Man bruker all energi på å takle egne følelser. Slik er det trolig for moren din nå. Men det er ikke OK at det forblir sånn over tid. Så si gjerne til dem at du ikke har det bra, at du opplever å måtte ta så mye ansvar at det går utover din egen hverdag og helse.
Tror du at du kan klare å få til det? Hvis du ikke vil si det rett ut kan du kanskje skrive et brev? Eller du kan be den helsesykepleieren du evt. starter å prate med om å kalle inn foreldrene dine til en samtale på sitt kontor. Det pleier å være bra å ha en nøytral tredjepart tilstede i samtalen. Det gjør det lettere å få sagt det man vil si.
Vi håper uansett du deler bekymringene dine med noen. Vi håper det blir bedre hjemme for deg snart. I artiklene under finner du flere tips til hvordan du kan hjelpe deg selv når livet blir vanskelig. Vi ønsker deg alt godt. Lykke til med eksamensperioden.
Vennlig hilsen helsesykepleier og familieterapeut
Besvart: 9.5.2019
Oppdatert: 9.5.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål