Blir ikke trodd på når jeg er syk

Hei

Jeg forstår godt at det føles vondt å ikke bli trodd på. Det er bare du som vet hvordan det føles å være deg, hvordan kroppen din har det. Det er ikke greit at andre overser eller bagatelliserer sykdom. Hvis du føler deg syk så er det jo slik det er for deg!

Du skriver at din mor og hennes samboer ikke tror du er syk men heller er sliten av jobb og hverdag. Mens du tror at dette er sykdom, ettersom du våknet en morgen og var plutselig dårlig. Kanskje er det det ene som forårsaker det andre? Når man er sliten er det lettere å få infeksjoner og bli syk også, der er det en sammenheng. Men dette er jo ikke så viktig. Det finnes ingen sannheter å grave frem her. Det kan være det ene eller det andre, eller en kombinasjon av mange ting, som noen ganger gjør at kroppen sier stopp. Det viktige, mener jeg, er hva du trenger NÅ. Det syns jeg din mor og samboeren hennes bør være opptatt av. At du får hvile og ro og mulighet til å bli bra igjen. Og at du finner ut hvordan du kan forebygge nye sykdomsperioder, så langt det lar seg gjøre. 

Du skriver at du har forsøkt å prate med moren din og samboeren hennes om dette før. Da forstår jeg at dette ikke var første gangen du ikke følte deg trodd? Jeg syns du skal prøve å snakke med dem igjen!

Jeg tror det er lurt at du klarer å formidle hvordan situasjonen oppleves for deg. Slik du har nevnt her i spørsmålet: du opplever at de ikke tror på deg. Det er lurt å forsøke å forklare når - i hvilke situasjoner - du opplever dette, så objektivt som mulig, slik at moren din og samboeren hennes kan forstå hva du mener og hva som får deg til å føle slik du nå gjør. Det gir ofte god effekt om man bare snakker ut ifra seg selv, uten å klage eller kjefte på den andre. Da er det mindre sjanse for at den andre føler seg misforstått og går i forsvar.  Jeg kan gi deg et eksempel. La oss tenke oss at du sier til dem:

"Dere bryr dere ikke om  meg i det hele tatt, dere stoler ikke på meg. Dere skjønner ingenting av hvordan jeg har det!". Hvis du sier det på denne måten (som sikkert noen ganger kan være fristende) kan det hende at moren din og samboeren hennes blir mer irritert og sur, og ikke er enige. De opplever det kanskje annerledes. De forstår deg tydeligvis ikke og de har sine egne forklaringer. Så du må hjelpe dem å forstå hvordan DU har det. Så du kan forsøke å si det sånn isteden:

"Mange ganger, når dere kjefter på meg fordi jeg ikke orker å gjøre ting hjemme, så blir jeg veldig lei meg. Da lurer jeg på om dere ikke tror på meg? Jeg pleier å hjelpe til når jeg er frisk, men jeg klarer ikke det samme når jeg er syk. Og jeg føler meg faktisk syk. Det er vondt at dere ikke tror på meg. Jeg skulle ønske vi kunne få et tryggere forhold der dere viste meg mer støtte ved å tro på at jeg faktisk er syk og heller spørre hvordan dere kan hjelpe meg. Jeg skal gjøre det jeg kan for å bli bra igjen." 

Dette er selvsagt bare et forslag til hva du kan si. Du må finne dine egne ord. Men jeg håper du forstår poenget mitt: En slik måte gjør at du sier litt mer om hvordan du opplever det, og hva du ønsker annerledes. Det gir moren din og hennes samboer en sjanse til å forstå mer av deg. Og jeg tror foreldre egentlig ønsker å vite mest mulig om hvordan barna deres har det, sånn at de kan ha det fint sammen med dem.

Jeg håper dette var til hjelp. Hvis du er ofte syk og hvis kroppen ofte sier "stopp", er det viktig at du tar grep for å finne ut hva du kan gjøre for å forebygge. Da vil jeg anbefale deg å oppsøke fastlegen din eller lege på helsestasjon for ungdom. 

God bedring og lykke til videre. 

Vennlig hilsen familieterapeuten