Jeg synes det er vanskelig å bo med og snakke med samboeren min

Hei,

Det høres ut som dere begge er slitne og stressa, samtidig som dere ikke helt klarer å snakke sammen om det. Er det sånn? Eller har dere hatt samtaler sammen om dette?

Hvis du ikke har snakket med samboeren din om dette så er mitt første råd å gjøre det. Å være i et hvilket som helst forhold handler om å måtte snakke sammen og finne løsninger som fungerer for begge to. Kanskje er det sånn at du ikke kan bestemme alt om din egen tid selv, men det er også sånn at samboeren din ikke kan bestemme alt om din tid.

Dere er nødt til å bli enige om noe, om det skal fungere. Enig betyr en ordentlig aksept for det en lander på, ikke at du går med på noe du egentlig er uenig i eller ikke klarer tanken på.

Kan det for eksempel være sånn at du blir enige med samboeren din om når du har alene tid, eller når du går tur? At du sier fra når du går og når du skal være tilbake, men ikke har med mobil for eksempel? Kan dere lage noen avtaler om husarbeid som er mulig for begge å holde? Eller avtaler om hva dere skal gjøre hvis dere blir irritert eller skuffet over hverandre?

Det er helt naturlig å irritere seg noe over hverandre, og at det kan bli vanskelig å bo sammen. Alle har forskjellige forventninger og rutiner, og når dere skal samkjøre disse ulikhetene så blir det alltid litt kluss.

Hvis du kjenner at du ofte er sliten og stressa, og samboeren din nå er stressa og sliten på grunn av jobb, så høres det også ut som dere begge har mindre tålmodighet med ulikhetene dere mellom. Da blir det ofte konflikt.

Men det å sitte alene med frustrasjonene og tristheten tror jeg ikke er bra. Ikke for deg, ikke for samboeren din, og ikke for forholdet deres. Hvis samboeren din og du ønsker å ta vare på hverandre og forholdet så ønsker nok ingen av dere at den andre skal sitte alene med vanskelige følelser heller.

Så snakk mer med hverandre, er mitt råd. Se om dere kan bli enige om noen løsninger og forventnings-avklaringer. Det kan også være nyttig å få frem om det er noe dere er redd for, og hva du eller samboeren din kan gjøre for å trygge hverandre når det kommer til frykter.

Hva er det samboeren din tenker du burde eller skal gjøre, og av de tingene hva er det du kan få til og/eller gå med på? Og omvendt, hva forventer og ønsker du av samboeren din, og hva kan samboeren din få til og gå med på? Dere er begge like viktige i forholdet, hvis det skal fungere.

Hvis du ikke vet hva du skal si eller hvor du skal begynne så er mitt tips alltid å starte med det du har skrevet til oss. Her er du allerede i gang med en god beskrivelse av vanskene, og det vil kunne fungere som et utgangspunkt.

Jeg håper noe av dette var til hjelp og ønsker dere lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no