Tør ikke å gå ut av rommet mitt til mammas samboer og hans barn

Hei

Dette høres veldig slitsomt og vondt ut for deg. Jeg forstår virkelig at det plager deg at du ikke kan slappe av sammen med mamma og hennes samboer og barn. Det er ikke godt å føle seg nervøs og ha angst inni seg hele tiden når man er hjemme i sitt eget hus. 

Du har rett til å føle deg trygg og avslappet i huset ditt. Det er viktig for alle barn/ungdommer å ha et sted der de kan være helt seg selv og gjøre som de vil, og få vise alle de følelsene de har. Du forteller at du ikke har hatt det sånn på 10 år og det er veldig lenge, alt for lenge! Situasjonen du er i kan ikke fortsette sånn. 

Jeg lurer på hva moren din har gjort når du har hatt det vanskelig og bare vært på rommet. Har hun visst hvordan du har hatt det inni deg? Til en viss grad så er det jo normalt at ungdommer er mye på rommet, at de trekker seg mer vekk fra familien sin i perioder og at de ikke snakker så mye. Foreldre kan tolke en sånn oppførsel som at ungdommen ikke bryr seg, at de er sure eller rett og slett bare vil være alene. Kan det hende at det er det som har skjedd mellom mamma og deg? At mamma ikke har forstått hvorfor du er så lite ute i fellesarealene og at hun har tenkt at du vil være i fred?

Selv om det er slik at mamma har misforstått deg, så tenker jeg at det ikke er greit. Det er mamma som er din forelder og hun har ansvar for å passe på deg og snakke med deg dersom du ikke har det bra. Du forteller at dette har pågått i mange år og dermed tenker jeg at mamma har oversett deg og dine behov i alt for lang tid.

Hvis du føler deg trygg på moren din kan være lurt at du får snakket ærlig med henne om hvordan du føler deg om dagen. Hun trenger å få vite hvordan du egentlig har det, for bare da kan hun hjelpe deg å løse situasjonen. Det er hennes ansvar å prate med samboeren sin slik at det blir OK for dere alle å være sammen i huset. Det er lurt å snakke en gang dere ikke krangler fra før av og det er rolig. Helst når du har det rolig inni deg og, og ikke kjenner deg alt for nervøs. Si til mamma akkurat det du skriver her, at du ikke tør å gå ut av rommet ditt fordi du er nervøs og kjenner på angst. Kom gjerne med eksempler på situasjoner der dette har skjedd - som f.eks det at du noen ganger spiser om natten. Du kan si at det er vanskelig for deg å forstå hvorfor det er sånn for deg men at du trenger litt hjelp til å finne ut mer av det. Kanskje kan dere sammen bli enige om noen løsninger som vil hjelpe, eller sammen søke hjelp.    

Hvis du ikke får til å snakke med mamma eller ting hjemme ikke blir bedre må du snakke med en annen voksen. Har du en forelder til som kan hjelpe deg å snakke med mamma for deg? Eller en annen i familien - som f.eks besteforelder eller tante/onkel? Da snakker du med den. En voksen som får vite at en ungdom ikke har det bra hjemme har plikt til å hjelpe.

Du kan også kontakte noen som har som jobb å hjelpe familier der ting har låst seg. Jeg vil i så fall anbefale deg å ta kontakt med et familievernkontor. Dit kan du ringe helt på egenhånd, uten å si ifra til mamma først. Du kan fortelle til den du prater med, det samme som du har fortalt her. Etter hvert kan du invitere med mamma på en prat og få hjelp til å si hva som er vanskelig. Det er gratis å henvende seg til familievernet, og de som jobber der er gode på å snakke ungdommer som ikke føler seg trygge i familien sin. De kan kanskje også hjelpe moren din med å forstå hvordan hun skal gjøre det tryggere og mer avslappende for deg hjemme. Du kan godt si at vi på ung ba deg ringe.  

Jeg legger også ved noen artikler under svaret mitt som handler om det å ha det vanskelig hjemme med foreldres nye samboere. Hvis du leser de artiklene før du evt. prater med mamma så får du ennå flere tips. Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten